Bygningsenergidirektivet blir antakelig vedtatt før jul. Det vil inneholde krav om at alle hus skal være utslippsfrie i 2050. For å oppnå det, skal alle nye bygg være utslippsfrie innen 2030, og eksisterende bygg skal oppgraderes fram mot 2033. EU vil pålegge landene å innføre tilskudds- og støtteordninger for å nå målene.
Les også: Strenge energikrav vil gjelde 200.000 boliger
Boligeiere må forberede seg
– Vi vet at direktivet kommer, men ikke når. Likevel bør alle som kjøper eldre hus nå, være forberedt på at de kan bli pålagt en større oppgradering med blant annet etterisolering og vindusskifte om noen få år, påpeker Tor Erland Asdahl, daglig leder i Bjergabygg i Sandnes.
En av de ansatte er Enova-rådgiver og firmaet har stadig oppdrag med å rehabilitere eldre hus. Nå har de begynt å gjøre kunder oppmerksom på at de om noen få år kan bli nødt til å energioppgradere til en bedre standard.
Også den usexy dreneringen
– Vil de rehabilitere huset, bør de gjøre det skikkelig slik at de kan møte kravene som vil komme. Velger de bare å ta deler nå, kan de bli nødt til å gjøre noe om igjen. For eksempel er drenering og isolering av kjellere langt nede på de flestes prioriteringsliste. Hopper de over det nå, kan de måtte ta vekk plattinger og grave opp hagen når EU-direktivet krever energioppgradering.
Les også: Energibruk er vektlagt for mye
Skulle skifte himlingen
Ett av de siste rehabiliteringsoppdragene firmaet har hatt, var for en familie i Stavanger. Det startet som en forespørsel om å legge noen gipsplater i en himling. I samtale med eierne, kom det fram at de hadde ønsker om at huset fra 1990-tallet skulle være mindre trekkfullt og bruke mindre strøm. Etter råd og veiledning fra Bjerga Bygg, ble det en rehabilitering opp mot 2017-nivå.
Enova-støtten hjalp
Nå er det også installert ventilasjon med varmegjenvinner. Men ventilasjonen sto ikke på familiens ønskeliste. – De ville ikke ha ventilasjonskanaler som de mente ville bli skjemmende og syntes ikke de kunne ta den kostnaden på toppen av alt det andre, forteller Asdahl.
Firmaet minnet dem om at de kunne få Enova-støtte på over 100 000 kroner om de valgte en «helhetlig oppgradering» som er et krav fra Enova. For dem betydde det å etterisolere loftet og installere ventilasjon i tillegg til det de allerede hadde bestemt seg for.
Dermed hjalp Enova-støtten til at de fikk gjort det de burde gjøre.
– Det høres kanskje ikke så mye ut med vel 100 000 i støtte for en energirehabilitering som fort koster over en million kroner, men det kan ofte bli utslagsgivende, fastslår Asdahl.
Han skal selv i gang med å oppgradere og bygge på familiens hus fra 1970-tallet, og Som mange andre, kunne han godt tenkt seg at det kunne gjøres trinnvis. Men for å få mest mulig støtte, er det best at det blir gjort helhetlig.
– En oppgradering går jo over lengre tid, og Enova-støtten setter en frist på 24 måneder på å gjennomføre tiltakene, så det er jo fortsatt en viss mulighet til å rehabilitere trinnvis, poengterer Asdahl.