Norsk Folkemuseum har behov for å doble dagens vedlikeholdsbudsjett på syv millioner kroner og øke staben fra dagens 12 til minst 20 personer.
Midlertidig
For å forhindre at fuktskadene tar helt overhånd, er det gjort en rekke midlertidige tiltak for å holde vannet borte fra det gamle treverket. Midlertidige blikktak, uoriginale takrenner som leder bort regnvann og hindrer sprut mot bunnstokker fra takdrypp som treffer bakken, samt skiferheller foran stokkender for å stanse sprut, er noen av tiltakene.
Et gapende hull i tømmerveggen på Hålienstuen fra Valdres, datert til 1700-tallet, bekymrer Stian Myhren, leder for bygningsantikvarisk avdeling ved museet.
– Hele denne veggen må ned og stokkene skiftes ut, sier han til Aftenposten.
Regn verst
– Hadde museet ligget lenger vekk fra fjorddampen, opp i høyden til et tørrere klima i for eksempel Sørkedalen eller Maridalen, hadde det hjulpet, sier museumsdirektør Olav Aaraas. – Fukten fra sjøen er likevel ikke verst, derimot fuktighet både ovenifra og nedenifra forårsaket av regn. I tillegg fører leirholdig grunn og dårlig drenering til mye overflatevann når det regner og ved snøsmelting. Så har vi baksprut, drypp fra tak som treffer bakken og spruter tilbake på de utsatte nederste deler av vegger og utspring.
500 i kritisk stand
Trolig er så mange som halvparten av alle de 5.000 verneverdige bygningene ved landets frilufts- og folkemuseer i dårlig stand og krever omfattende vedlikehold. For 500 av dem er tilstanden kritisk.
En undersøkelse ved mussene i Rogaland viser at det er slik, og trolig er situasjonen tilsvarende ved landets øvrige museer. Manglende ressurser og manglende kompetanse er hovedårsaken til at det er slik. Mange museer har heller ikke tenkt vedlikehold når de har samlet på seg en lang rekke bygninger over tid.