Selv etter en tredobling og nå 7 000 byggevarer med Svanemerket, ser det lite ut i forhold til at NOBB (Norsk byggevarebase) har over en million produkter i sitt register. Det er dessuten bare to boligprodusenter som nå svanemerker boliger, JM som svanemerker alle og Bonava som har bygd svanemerkede boliger i Bergen, mens Veidekke og Hent bygger svanemerkede skoler.
Les også: Gulvprodusent og boligutvikler satser på miljømerking
Naturlig at ikke alt merkes
Markedsrådgiver Tormod Lien i Miljømerking Norge er ikke enig i at 7.000 byggevarer er lite:
– NOBB databasen inneholder enorme antall av skruer, plugger, rør, beslag og og andre produkter i ulike størrelser som ikke er aktuelt å miljømerke. Miljømerking konsentrerer seg om de produktgruppene som har størst betydning for miljøet, men burde selvfølgelig finnes innenfor flere kategorier. Vi har inne søknader fra flere boligprodusenter, men må overlate til de enkelte søkerne å avgjøre når de vil kunngjøre miljømerkingen, sier han.
Les også: Rekordvekst for miljødeklarasjoner
Etterspørsel gir flere miljømerker
– Det er tidligere hevdet at det er for dyrt å miljømerke boliger?
– Erfaringene så langt er at boligprodusenters kostnader til søknads- og lisensavgift per boenhet ligger mellom 3.000 og 7.000 kroner. I tillegg kommer andre kostnader som timebruk hos søker og at enkelte byggevarer er dyrere. Det er ikke prisene som er utfordringen, men svanemerkets krav er strenge og omfattende, og fortsatt er ikke bevisstheten hos boligkjøpere så høy som den kommer til å bli, mener Lien.
Han viser til en enkel prissammenligning av byggevarer med og uten miljømerking som Miljømerking har gjennomført på varer i byggevarekjeden Maxbos nettløsning. Den viser ingen stor prisforskjell, med ett unntak. Holdbart trevirke som er miljømerket, er vesentlig dyrere enn kobberimpregnerte materialer.
– De rimeligste sortene av impregnert trelast prises svært lavt, poengterer Lien. De gir jo nesten bort produktene til folk som skal bygge platting, legger han til.
Avgift med maksbeløp
– Om produsenter mener miljømerkingen er for dyr, kan det bero på en misforståelse, mener Lien.
– Vi har lisens- og avgiftssystem med en øvre grense for hva en produsent må betale i avgifter. Vi vil gjerne beregne avgifter og lisenser helt konkret for produsenter som mener avgiftene blir for høye. Beregningene baserer vi på den nordiske omsetningen for det aktuelle produktet. Om for eksempel en produsent av byggkjemi eller vinduer omsetter et produkt for 50 millioner kroner i året, vil den årlige avgiften beløpe seg til 150 000 kroner, for bygningsplater 75 000 kroner. Med en så stor omsetning, vil ikke det være mye, mener Lien.
– Det finnes selvfølgelig produsenter med flere ulike produkttyper som betaler flere avgifter, men det dreier seg normalt om relativt små utgifter om man sammenligner med investeringer i annen type produktutvikling eller markedsføring, mener han.
Produkter i portal
Miljømerking Norge har også en portal med forskjellige byggevarer som ikke har svanemerket, men som likevel kvalifiserer til bruk i svanemerkede boliger
– Produktene i denne portalen må tilfredsstille noen minimumskrav slik at utbygger og bruker har kontroll på hvilke stoffer som brukes i huset. Disse minimumskravene er på langt nær like omfattende og strenge som kravene til miljømerkede byggevarer. Når vi nå reviderer kravene til bygg, vil vi derfor øke kravene til bruk av byggevarer.
Alle gulv er svanemerket
Maling og andre kjemiske produkter og ulike gulvprodukter er to av de største byggevaregruppene i Svanemerkets produktregister. Av totalt 7 000 registrerte byggevarer, er vel 2 100 produkter i gruppa maling, sparkel, fugemasse og lim og over 1 900 er gulvprodukter.
Kährs er den av gulvprodusentene med flest registrerte produkter. Siden 2013 har den sertifisert bortimot 200 produkter, viser registeret. Som takk for innsatsen, fikk lederen i den norske avdelingen til Kährs, Sverre Severinsen, tildelt Svaneprisen for 2019.