– Det er litt som den berømte ketsjupflaska. Plutselig løsnet det, sier Hauan.
– Jeg vet ikke om det er på grunn av eller på tross av Covid, men 2020 har vært et fantastisk år for EPD Norge. Vi har aldri hatt så stor tilgang på nye EPD-eiere eller EPD-er.
Til nyttår var det rundt 1250 produkter som hadde miljødeklarasjonen. For et år siden lå antallet rundt 850. Hauan innrømmer at han bommet på alt da styret hans ga ham i oppdrag å lage scenarier foran 2020. Ingen av dem han satte opp, var optimistiske nok.
EPD Norge gir følgende definisjon av EPD:
«En EPD (Environmental Product Declaration) er et kortfattet tredjeparts verifisert og registrert dokument med transparent og sammenlignbar informasjon om produkters miljøprestasjon gjennom hele livssyklusen.»
Konsulentfritt
Mye av forklaringen er at det nå går an å lage sin egen EPD helt uten å bruke dyre konsulenter. Det kan gjøres automatisk med nye, digitale verktøy:
– Økningen i tilgang på EPD-verktøy var også formidabel i fjor. Det gjør at kunder og organisasjoner får tilgang til et verktøy som gjør det mulig å lage EPD-er raskt og effektivt. All logikken ligger i skjemaet, konstaterer Håkon Hauan.
Over 60 prosent av de flere hundre nye EPD-ene som ble godkjent og bekreftet i fjor, ble laget med slike verktøy. Der er Norge verdensledende, fastslår sjefen.
– Dessuten er flere og flere av EPD-ene tilgjengelige i et digitalt, maskinlesbart format, forteller han.
Sertifisering
Kravene fra Statsbygg, Omsorgsbygg, Undervisningsbygg og andre store byggherrer om at byggene deres skal sertifiseres, er en viktig grunn til at så mange satser på å miljødeklarere produktene sine.
– Så er det også ganske mange selskaper som vil bruke miljø og miljødokumentasjon som en del av bærekraftstrategien sin. De bruker dokumentasjon for å vise at det ikke bare er noe de sier – det er noe de faktisk også gjør. En del vinner anbud og kunder fordi de er flinke til å dokumentere miljø, ifølge Hauan.
Fremdeles er det forskjeller mellom fag og bransjer. Nå er det først og fremst de tekniske installasjonene som står igjen:
Tekniske mangler
– For de tradisjonelle byggevarene mangler det ikke EPD-er, men det gjør det på det vi setter inn i byggene. Ventilasjon, kulde- og energisystemer, lyssystemer, tekniske og elektriske installasjoner. Der tror jeg det kommer mange nå. Det er en bransje som vil oppleve økende krav om EPD-er, spår Hauan.
Han trekker frem ventilasjonsbransjen, og han roser rørsystemleverandøren Pipelife. For ventilasjonssystemene har bransjeorganisasjonen VKE gjort et solid stykke arbeid og laget egne regler for produktkategorien.
– Det vil gjøre at det kommer en rekke nye EPD-er fra andre enn Ventistål, som allerede har begynt. I rørbransjen ser vi at Pipelife ikke har konkurrenter når det gjelder miljødokumentasjon – de som er først ute, vinner på det. De endrer hele konkurransesituasjonen med å tilføre miljø som et kriterium.