I samarbeid med partene i arbeidslivet lanserer regjeringen nå en revidert strategi mot arbeidslivskriminalitet. Denne ble lagt fram i regjeringens kontaktutvalg 5. februar.
Les også: Venter enklere byggeregler fra regjeringen
De kriminelle tilpasser seg
– Innsatsen mot arbeidslivskriminalitet krever kontinuerlig arbeid. Derfor prioriterer regjeringen kampen mot de kriminelle i arbeidslivet høyt. Etter at den første strategien mot arbeidslivskriminalitet ble lagt fram i 2015 er det satt i gang mange tiltak, og gode resultater er oppnådd, sier statsminister Erna Solberg.
På tross av økt innsats mot kriminelle aktører, er tilbakemeldingene fra etatene at de kriminelle tilpasser seg – og at det derfor er blitt mer krevende å avdekke arbeidslivskriminaliteten. Derfor har regjeringen sett behov for å fornye strategien. Tiltakene i strategien er utarbeidet i dialog med partene, og blir fulgt opp gjennom et bredt samarbeid der Statsministerens kontor og ni departementer er involvert.
Flere tiltak, økt kontrollinnsats og styrket samarbeid
Regjeringen vil bekjempe arbeidslivskriminalitet med målrettede tiltak, økt kontrollinnsats og styrket samarbeid mellom myndighetene og arbeidslivets parter. Kriminaliteten skal i større grad forhindres ved flere forebyggende tiltak, holdningsendring, bedre kunnskapsgrunnlag og mer målrettet informasjon.
– Regjeringen ønsker også å redusere markedet til dem som driver kriminell virksomhet, ved at det skal bli lettere å finne fram til de seriøse aktørene, og vanskeligere for de useriøse aktørene å tilby sine tjenester, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.
eBevis
Ett av tiltakene er innføringen av eBevis, som skal lanseres våren 2019. eBevis er et register der offentlige oppdragsgivere kan undersøke at leverandører de kjøper varer og tjenester fra, driver seriøst. Regjeringen vil vurdere om også forbrukere og private virksomheter skal kunne benytte seg av tjenesten.
BNL: Tempo og vilje må opp
– BNL er fornøyd med at regjeringen har løftet bygge- og anleggsnæringen høyt opp i strategien, men nå må tempo og vilje til å følge opp bli tydeligere, sier administrerende direktør Jon Sandnes i BNL.
Det er mange ulike prosesser som pågår som har stor betydning for både bedrifter og kjøpere av tjenester fra byggenæringen. BNL er utålmodig både når det gjelder godkjenningsordninger for bedriftene i byggenæringen og tiltak i privatmarkedet.
– BNL mener vi må få på plass Forbrukerportalen for håndverkstjenester og tiltak som «Tett på» må gjøres landsdekkende. Ikke minst haster en ny Sentral godkjenning i samarbeid med partene, sier Jon Sandnes.
Regjeringen vil utrede om forbrukere kan og bør gis tilgang til sanntidsdata fra offentlige registre gjennom eBevis.
– Dette er en ordning som vi har høye forventinger til. Forbrukerne bør få tilgang på dette for å lettere finne frem til seriøse bedrifter, sier Jon Sandnes.
Det er positivt at kontroll med HMS-kort er styrket, men HMS-kortet må forbedres og arbeidet med id-kort må økes.
Vil ha målrettet tilsyn
BNL mener at tilsyn og kontroll er avgjørende for at regelverket skal følges av alle.
BNL mener det er svært viktig å stille strengere krav til oppdragsgivere og leverandører. Det offentlige anskaffer for ca. 500 mrd. kr i året. Denne innkjøpsmakten kan og må brukes til å bekjempe arbeidslivskriminalitet.
– Åpenhet i offentlige innkjøp er viktig. BNL ønsker at det innføres en enkel kunngjøringsplikt i et Lille-Doffin for små anskaffelser. For at kunngjøringene skal nå flest mulig leverandører i markedet, bør kunngjøringsplikten være digital og ligge til samme nettsted. Det vil bidra til å øke markedet for seriøse bedrifter, avslutter Sandnes.