I 2002 jublet Trondheim over at Arbeidstilsynet ble flyttet til byen fra Oslo. Målet var at direktoratet skulle bli mer slagkraftig og få styrket sin fagkompetanse i nærheten av Sintef og NTNU.
Les også: For lett skattekontroll
Mistet mange fagfolk
Arbeidstilsynet ble også omorganisert for å bli mer effektivt. All fagkompetanse skulle legges til de syv regionskontorene mens et lite direktorat i Trondheim, halvert i antall ansatte, skulle ta seg av strategien og overordnet styring.
Nå viser en evalueringsrapport utført av Agenda Kaupang på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet at Arbeidstilsynet har en rekke forbedringspunkter.
Ifølge Adresseavisa ble bare ti medarbeidere med på lasset fra Oslo til Trondheim.
Nesten all kompetanse forsvant og det oppstod en ubalanse mellom et ungt direktorat og regionkontorene. Heller ikke regionene lyktes med å bygge opp tilstrekkelig tyngde, heter det i rapporten.
Særlig innen tre områder mangler Arbeidstilsynet kompetanse: Sosial dumping, bransjekompetanse og grunnopplæring for nye inspektører, heter det i rapporten.
Den påpeker samtidig at Arbeidstilsynet «på overordnet nivå har kvittert ut sine mål.»
Direktoratet har opparbeidet et godt forhold til arbeidstakersiden, har utnyttet økte ressurser og de har klart å snu virksomheten i takt med utviklingen i arbeidslivet, skriver avisen.
Mindre vesentlige pålegg
Ifølge Adresseavisen viser rapporten at Arbeidstilsynet frem til 2015 hadde krav om en viss prosent pålegg om forbedringer når de var ute på tilsyn.
Det betyr at man har gitt pålegg i mindre alvorlige tilfeller, for å få et tilstrekkelig antall.
Dette er uheldig for Arbeidstilsynets troverdighet, ifølge rapporten, som viser til at dette kravet er avviklet fra 2015.
I rapporten forteller informanter at man har utført såkalt «lette tilsyn» for å nå målene som Arbeids- og sosialdepartementet fastsetter.
Dermed har det ikke nødvendigvis vært den riktige virksomheten som fikk tilsyn – men de Arbeidstilsynet anså som minst krevende å gjennomføre.
Begrunnelse av pålegg
Byggmesteren har fått en kopi av rapporten fra departementet og her oppsummeres også begrunnelsen for gitte pålegg:
Undersøkelsen viser at det er ganske stort omfang av pålegg hvor begrunnelsene ikke kan sies å være i tråd med Forvaltningslovens § 25, heter det i rapporten.
I til sammen 34 prosent av tilsynene var begrunnelsen mangelfulle for alle eller deler av påleggene. Ser vi på de enkelte regioner, var det vesentlige forskjeller, slik figuren viser. I noen regioner var resultatene svært lite tilfredsstillende:

I en region (region 3) ble bare 40 prosent av påleggene vurdert å være tilfredsstillende begrunnet, mens prosentandelen var på over 80 prosent i de to regionene som hadde best resultat. Andelen tilsyn hvor ingen av påleggene er tilstrekkelig begrunnet er også svært høy for en av regionene (2), hele 33 prosent.
Alt i alt må resultatet sies å være utilfredsstillende, særlig i noen av regionene. Resultatet er en forverring fra undersøkelsen i 2009, da bare 4 prosent av påleggene ikke var tilfredsstillende begrunnet, heter det i rapporten.