Det er ikke rart at en virksomhet som har drevet med en type produksjon i 65 år, kan finne forhold i produksjonen som kan forbedres.
Det er likevel til å undres over at en vindusprodusent, som til tross for at den alltid har vært opptatt av å produsere det beste på best mulig måte, kan spore opp over 9.000 forbedringspunkter i sin egen løpende produksjon.
Det har vindus- og dørprodusenten Gilje gjort gjennom fem år med forbedringsarbeid etter mønster av bilgiganten Toyotas «lean production». Alle ledd i produksjonen, fra gulvet til toppledelsen, er gjennomgått.
Alle har søkt etter det som i denne sammenheng kalles sløsing. Det vil si all mulig bruk av tid eller materialer som ikke tilfører produktet noen verdi.
Det er flere svært gode resultater av denne aktiviteten, slik vi forteller i en artikkel i Byggmesteren nr. 4-13.
De to mest iøynefallende resultatene som også er lettest å forstå, er 90 prosent redusert behov for å male om vindusrammer, og 70 prosent mindre reklamasjoner fra kunder.
Det er fascinerende å høre hva som skulle til for å begrense antall vindusrammer som måtte kjøres enda en gang gjennom maleprosessen. Det er snakk om tidspunkt for vask og rens av maleutstyret. Da det ble framskyndet til å skje midt i et skift i stedet for etter at det var over, ble resultatet så mye bedre.
Det var de ansatte som sto midt i denne produksjonen, som foreslo disse forbedringene. De ansatte i hvert eneste produksjonsledd inviteres til å gjennomgå egne arbeidsprosesser og søke forbedringer. Slik er hele staben av 270 ansatte direkte trukket inn i prosessen hver eneste dag.
Ifølge leankonsulenten, er nøkkelen til suksessen deres nettopp det at alle de ansatte er engasjerte – har fått eierskap til disse prosessene – og at ledelsen også tar konsekvensen av de forbedringsforslagene som kommer.
Gilje Tre forsikrer at de over 9.000 forbedringene de til nå har oppnådd, ikke gir grunn til å lene seg fornøyd tilbake. Dette er bare begynnelsen!
Når den nest største vindusprodusenten her i landet velger å gå så åpent ut, og ikke frykter for å røpe noen hemmeligheter, gir det oss utenfor en mulighet til å høre på hva de forteller, og tenke over om ikke også vi kan ha noe å lære av denne viljen til å søke mot å bli stadig bedre.
Selv om produksjonen er i en helt annen målestokk rundt om i byggefirmaene, kan det vel tenkes at det er mange prosesser der som har et forbedringspotensial som kanskje bare den som står midt i dem daglig er i stand til å se.
Så spørsmålet blir: Når inviterte du sist dine medarbeidere til å snakke om mulige forbedringer i de daglige arbeidsoppgavene?
Dette er lederartikkelen i Byggmesteren nr. 4-13