I morgen trer Boverkets nye regler for energibruk og varmeisolering i kraft. Dermed er den omfattende utskiftingen av Sveriges gamle byggeregler, BBR og EKS, fullført.
De nye energireglene følger samme modell som resten av de svenske byggereglene. Boverket stiller i større grad krav til hva bygget skal prestere, men gir færre detaljerte anvisninger om hvordan det skal bygges.
De fleste «allmänna råd» og henvisninger til bestemte standarder forsvinner. Byggherren får større frihet til å velge materialer, metoder og tekniske løsninger, men må kunne dokumentere at kravene er oppfylt. For energibruk og varmeisolering blir det ett års overgangstid.
Fram til 30. september 2027 kan byggherren velge mellom de nye reglene og de gamle bestemmelsene i BBR og BEN.
Færre konkrete krav til etterisolering
For tømrere som rehabiliterer hus blir en viktig forskjell at flere av de konkrete rådene forsvinner. Dagens regler angir blant annet U-verdier som bør oppnås når tak, vegger og gulv bygges om, og peker direkte på etterisolering av loft som et aktuelt tiltak.
Fra 1. oktober blir kravene mer funksjonsbaserte. Ved rehabilitering skal det fortsatt vurderes om dårlig isolerte deler kan forbedres som en del av arbeidet, men Boverket sier i mindre grad hvordan jobben skal utføres. Det gir håndverkeren større frihet – og større ansvar for å dokumentere løsningen.
Protesterer mot beregningsreglene
Flere svenske husprodusenter mener problemet med de nye energikravene ligger i måten de nå skal beregnes på.
Trä- och Möbelföretagen (TMF) har fått RISE til å prøveberegne eneboliger forskjellige steder i Sverige. Organisasjonen mener resultatene viser store geografiske utslag. Samme hustype kan få forskjellige krav til oppvarming og installasjoner avhengig av hvor den bygges.
I deler av Nord-Sverige mener TMF at utslaget kan øke byggekostnaden for en villa med 10–20 prosent. Organisasjonen mener også at grensene for hvor mye elektrisk effekt som kan brukes til oppvarming kan gjøre enkelte vanlige oppvarmingsløsninger vanskeligere å bruke.
Husprodusenten Fiskarhedenvillan peker på at også små forskjeller i boligarealet kan gi store utslag. I Stockholm kan et hus på 89 kvadratmeter tillates rundt 4,3 kW elektrisk effekt, mens grensen for et hus på 91 kvadratmeter faller til rundt 3,2 kW. Husprodusenten mener slike sprang mangler en rimelig teknisk begrunnelse.
Frykter mer byråkrati for byggbedriftene
Byggföretagen er kritisk til hvordan kravene skal håndteres i byggeprosjektene. Organisasjonen mener entreprenøren kan bli nødt til å beregne, begrunne og dokumentere valgte løsninger i større grad enn tidligere.
Problemet oppstår særlig når kravene må tilpasses et konkret bygg. Byggföretagen frykter mer prosjektering, høyere kostnader og at kommunene kan vurdere den samme løsningen forskjellig. Organisasjonen advarer dermed mot at større frihet i regelverket samtidig kan flytte mer av arbeidet og ansvaret over på byggherrer, prosjekterende og entreprenører.
Vil skjerme gamle hus
Også svenske bygningsvernere protesterer mot deler av energireglene. Sveriges Hembygdsförbund, Svenska byggnadsvårdsföreningen og Sveriges Jordägareförbund frykter at energikravene kan føre til tiltak som er feil for eldre hus. Det kan være utskifting av gamle vinduer, etterisolering eller nye tekniske installasjoner som ødelegger opprinnelige materialer og konstruksjoner.
Organisasjonene mener Sverige bør bruke muligheten i EUs regler til å unnta kulturhistorisk verdifulle bygninger når energikravene vil føre til uakseptable inngrep.
