Regjeringen vil legge til rette for 130.000 nye boliger innen 2030. Under Bygghåndverk Norges debatt på Arendalsuka onsdag handler det mest om dagens markedsvilkår for håndverksbedriftene:
Boligbyggingen er kritisk lav, fagfolk forlater næringen og bedrifter som utdanner nye håndverkere trenger oppdrag nå.
Les også fra Arendalsuka: Alle – også Fellesforbundet – sier nei til regjeringens kutt i kompetansekravene
Vil forenkle – men mye kan gjøres allerede
Nicolai Riise i Mad arkitekter mener det er mye å hente på å forenkle både byggene og måten næringen arbeider på. Samtidig advarer han mot å tro at alle ekstra kostnader eller tidsbruk skyldes byggteknisk forskrift.
– Når vi som arkitekter skal forenkle for å gjøre det billig, men vakkert og varig, så ser vi at 80 prosent av det vi har tenkt å gjøre, det kan vi gjøre innenfor dagens TEK, sier Riise.
Som eksempel trekker han fram hvordan anbefalinger fra store byggherrer kan utvikle seg til noe hele næringen oppfatter som krav.
Lederen for arkitektkontoret mener også at avstanden mellom prosjekterende og utførende har blitt for stor.
– Når du må gå til fargekonsulenten for å finne ut hva slags farge du skal bruke og male, istedenfor å gå til maleren og spørre, da har det skjedd noe, sier Riise.
– Det er blitt sånn distanse mellom de som tegner, og de som skal utføre.
– Kompetanse koster mindre
Robert Steen tar diskusjonen videre til de lokale håndverksbedriftene. Han viser til en fersk Sintef-rapport og trekker fram venting, koordinering og feilretting som store kilder til sløsing i byggenæringen.
– Ingen av de komponentene er kunden egentlig interessert i å betale for. Og så ser du sammenhengen. Jo mindre kompetanse, jo mer venting. Jo mer koordinering, jo mer feilretting, sier Steen.
Steen retter samtidig kritikk mot stat og kommuner som byggherrer.
– De er ikke villige til å betale for kompetanse. De er ikke villige til å betale for tilstedeværelse i kommunene våre, sier han.
Etter flere år med lav aktivitet mener Steen at dette begynner å få alvorlige følger.
– Vi har mistet kapasitet og kompetanse igjen fordi vi har vært gjennom fire år med lavkonjunktur i vår bransje. Dette er en stor bekymring for oss.
Skjæran: – Altfor lav byggeaktivitet
Kommunalminister Bjørnar Skjæran er enig i alvoret.
– Det aller, aller viktigste vi kan jobbe med når det kommer til boligpolitikken akkurat nå, det handler om å få i gang mer bygging, sier statsråden i Arendal.
Han beskriver byggeaktiviteten som altfor lav og peker samtidig på betydningen av å bevare kapasiteten i næringen.
Regjeringen arbeider blant annet med tidsbruk, tekniske krav og tilgang på tomter.
– Vi skal ikke ha en eneste byggeregel mer enn vi trenger. Det må være et mantra for oss fremover, sier Skjæran.
– Fagkompetansen suges ut av krisa
Stortingsrepresentant Mudassar Kapur fra Høyre mener at Norge står i en boligkrise langs to akser: Stadig flere sliter med å komme inn på boligmarkedet, samtidig som lav byggeaktivitet rammer næringen som skal bygge boligene.
– Vi vet at etter at byggetakten gradvis har gått ned, så har mange dyktige håndverkere sluttet og går over til andre jobber, sier Kapur.
– Det er jo sånn fagkompetanse suges ut, sier Kapur som frykter at når markedet snur, vil byggeklare prosjekter mangle disse fagfolka.
– Du vil mangle kompetanse til å bygge de boligene, og så får du den perfekte stormen som vil gjøre dette enda vanskeligere, sier Høyremannen og kritiserer regjeringens mål om 130.000 igangsettingstillatelser fram mot 2030.
For håndverksbedriftene mener han at det viktigste er å få fram byggeklare og lønnsomme prosjekter.
– Vi må sørge for at vi har regulert nok boliger og lønnsomme prosjekter – sånn at det er noe å bygge og kontrakter å få, sier Kapur.
Skjæran forsvarer regjeringens mål og sier at igangsettingstillatelser brukes fordi det er dette myndighetene selv kan påvirke.
– Jeg er livredd for tallet 130.000
Steen frykter på sin side at målet begynner å overskygge problemene næringen står i her og nå.
– I vår bransje er 130.000-tallet i ferd med, i hvert fall i den politiske institusjonen, å bli det eneste som betyr noe, sier Steen.
Han spør både hvor alle disse boligene skal bygges og hvem som skal bygge dem.
– Det som er farlig, er hvis dette tallet blir det eneste man bruker tida si og sin politiske kranglekraft på. Dette bruker opp tiden til å se på gode løsningsforslag i den praktiske virkeligheten, påpeker Steen.
Tidligere i debatten utfordrer Steen de to politikerne direkte på hva de vil gjøre for bedriftene som utdanner lærlinger og fagarbeidere.
– Har vi ikke folk, så hjelper det ikke hva vi gjør med regelverket eller med krav til vinduer eller dører eller hva det måtte være, sier Steen.
– Hvis vi ikke har det i Norge, hjelper det ikke med regelverket. Så jeg vil igjen kanskje utfordre noen litt mer: Hva gjør dere med det?
Skjæran vil ha kompetanse inn i anbudene
Skjæran svarer at kompetanse og seriøsitet må få større betydning i offentlige anskaffelser. Han viser til arbeidet med Norgesmodellen og sier regjeringen må fortsette å utvikle politikken på området.
– Hvis man greier å få dette inn i det som er utgangspunktet for ethvert anbud, er det greit å kunne konkurrere på pris, sier Skjæran.
Han mener kravene må ligge i bunnen før bedriftene konkurrerer om pris.
– At vi har kompetanse, at vi har et seriøst arbeidsliv, at vi får til å rekruttere og har plass for lærlinger. Og så konkurrerer man på pris, så tror jeg vi kan få markedet til å fungere bedre, sier Skjæran.
Nicolai Riise misliker at stadig mer av risikoen i prosjekter skyves nedover fra byggherren til entreprenører, rådgivere, håndverkere og leverandører.
– Konsekvensen av dette er at når vi utdanner folk, så utdanner vi nå montører og ikke håndverkere, sier Riise.
Vil kutte i tidsbruk og regler
Mot slutten blir Skjæran og Kapur bedt om å peke på konkrete regler eller prosesser de vil endre.
Skjæran trekker fram arbeidet med blant annet støy, ventilasjon, lys og lyd. Han peker også på tidsbruken i plansaker og hvordan innsigelser fungerer.
– Vi må komme oss ut av den hengemyra vi nå har vært i, sier Skjæran.
Kapur velger rekkefølgekravene, der utbyggere kan bli pålagt å bidra til blant annet rundkjøringer, barnehager, parker og annen infrastruktur.
– Det sender byggekostnadene veldig mye opp. En skikkelig gjennomgang av det hadde hjulpet veldig, sier Kapur.
Fellesforbundets leder Joachim Espe mener samtidig at forenkling ikke må brukes som argument for å svekke kompetansen i utførende ledd.
– Den mest effektive måten å bygge på, det er jo kompetente fagarbeidere som kan løse oppgavene og utfordringene som blir stilt opp på byggeplassen, sier Espe.
På Bygghåndverk Norges første debatt var Espe klinkende klar om regjeringens forslag om å lempe på kvalifikasjonskravene. Nå gjentar han sin beskjed til boligministeren:
– Å fjerne kompetansekravene til utførende håndverkere i tiltaksklassene vil være veldig feil vei å gå. Vi vil på det sterkeste anbefale at man legger den i skuffen, gjentar Joachim Espe.
Debatten avsluttes med at ordstyrer Anders Røberg-Larsen oppsummerer det panelet – tross uenighetene – ser ut til å være enige om:
– Vi må stille krav til kvalitet og kompetanse – samtidig som målet er å gjøre det enklere å bygge gode bygg, sier fagsjefen i Bygghåndverk Norge på Arendalsuka 2026.