Byggenæringen står i startgropa foran en nødvendig omstilling. Nye krav til ombruk, avfallshåndtering, dokumentasjon og ressursutnyttelse utfordrer lineær praksis og etablerte arbeidsmetoder. Samtidig øker forventningene fra både myndigheter, kunder og samfunnet for øvrig.
Les også: Norge er bare 2 % sirkulært – hva betyr det for byggmesteren?
Dagens forsiktige tilnærming handler mest om nye løsninger og ny teknologi. Men kanskje ligger noen av svarene nærmere enn vi tror.
Noen av de mest interessante ideene kan nemlig spores tilbake til mennesker som for flere tiår siden forsøkte å løse helt andre utfordringer: knapphet på ressurser, behov for effektiv produksjon og ønsket om å bygge flere boliger til en overkommelig pris.
I dag ville vi kanskje kalt dem pionerer innen sirkulær økonomi.
Smarte løsninger før bærekraft ble et begrep
Da Norge skulle gjenreises etter andre verdenskrig, var behovet for boliger enormt. Ressursene var begrensede, og byggenæringen måtte finne smartere måter å bygge på.
Mange av datidens innovatører var derfor opptatt av standardisering, rasjonalisering og effektiv materialbruk.
Entreprenør Olav Selvaag var blant dem som så potensialet i industrialiserte byggemetoder. Standardiserte løsninger med lett bindingsverk og modulmål på 60 centimeter gjorde det mulig å bygge raskere, billigere og med mindre materialsvinn.
Selve prinsippet var ikke norsk. Metoden var utviklet i USA på 1800-tallet og ble kjent som amerikansk bindingsverk eller balloon frame. Det innovative lå i hvordan byggebransjen tok metodene i bruk, videreutviklet dem og tilpasset dem norske forhold.
Resultatet ble boliger som kunne bygges raskere og mer effektivt enn tidligere.
Sett med dagens øyne, i et sirkulært perspektiv, har byggemetoden likevel en begrensning. Husene er optimalisert for oppføring, men ikke nødvendigvis for demontering og ombruk. For målsettingen var først og fremst økonomisk, men bedre ressursutnyttelse ble samtidig en positiv bieffekt.
Det samme ser vi i mange av de industrielle løsningene som vokste fram gjennom etterkrigstiden. Når materialer, komponenter og dimensjoner ble standardisert, ble det enklere å planlegge, produsere og redusere unødvendig svinn.
Da ombruk ble bygget inn i systemet
Kanskje finner vi de tydeligste sporene av dagens sirkulære tankegang i utviklingen av systeminnredning.
I flere tiår har kontor- og næringsbygg blitt innredet med veggsystemer som kan demonteres, flyttes og monteres opp igjen. Grunntanken er enkel: Når virksomheten endrer seg, skal lokalene kunne endre seg uten at alt må rives og bygges på nytt.
Dette er i praksis sirkularitet bygget inn i produktet.
Ideen er langt fra ny. Norske aktører videreutviklet slike løsninger og viste at fleksibilitet kunne gi både økonomiske og praktiske fordeler for kundene.
Mange av prinsippene som i dag omtales som sirkulærøkonomi – fleksibilitet, ombruk og forlenget levetid – var dermed bygget inn i løsningene flere tiår før begrepet ble tatt i bruk.
Likevel har ombruk ofte måttet vike for lineære markedsmekanismer. Det har mange ganger vært enklere og billigere å kjøpe nytt enn å gjenbruke det som allerede finnes.
Det er rammebetingelser basert på en fastlåst tankegang byggenæringen fremdeles arbeider med.
Pionerene som tenkte lenger
Historien om norsk innredningsindustri viser også hvilken stor betydning enkeltpersoner kan ha.
Under krigen møttes sivilingeniør Gregers Kure og snekkeren Alf Bakken i fangenskap på Møllergata 19. Samtalene de hadde der skulle senere bidra til etableringen av Moderne Kjøkken, forløperen til det som etter hvert ble Norema.
Målet deres var ikke å redde klimaet. De ønsket å utvikle bedre produkter, mer effektive produksjonsmetoder og løsninger som ga kundene større verdi.
Likevel representerte tankegangen noe som fortsatt er aktuelt i dag: standardisering, kvalitet, fleksibilitet og effektiv ressursutnyttelse.
Egenskaper som er minst like viktige i dagens byggenæring som de var den gangen.
Men heller ikke denne idéen var helt ny. I flere land hadde arkitekter, designere og industribedrifter lenge eksperimentert med standardiserte og modulbaserte innredningsløsninger. Innovasjonen lå ofte ikke i å finne opp noe helt nytt, men i å videreutvikle og tilpasse gode idéer til nye behov og nye markeder.
Etter hvert som kontorbygg, skoler og offentlige bygg ble mer komplekse, utviklet tankegangen seg videre fra kjøkkeninnredninger til systemvegger og andre modulbaserte innredningsprodukter. Nye bedrifter vokste fram med løsninger som gjorde det mulig å bygge om, flytte og tilpasse lokalene uten omfattende rivearbeider.
Mer aktuelt enn noen gang
Byggmesterforbundet arbeider aktivt med flere av FNs bærekraftsmål. Gjennom kompetanseheving, faglig veiledning og politisk påvirkningsarbeid ønsker forbundet å bidra til en byggenæring som bygger med kvalitet, bruker ressursene bedre og skaper verdier som varer. Sentralt står blant annet god utdanning, bærekraftige byer og lokalsamfunn samt ansvarlig forbruk og produksjon.
Når byggenæringen diskuterer ombruk, materialgjenvinning og sirkulære løsninger, handler det ikke bare om å redusere klimaavtrykket. Det handler også om å ta vare på materialer, kompetanse og bygninger på en måte som gir mening både økonomisk, faglig og samfunnsmessig.
Forbundet mener derfor at overgangen til en mer bærekraftig og sirkulær byggenæring ikke bare krever ny teknologi og nye regelverk. Den krever også respekt for håndverksfaget, kunnskap om materialer og vilje til å bygge løsninger med lang levetid.
Mange av pionerene i byggenæringen hadde aldri hørt ord som sirkulærøkonomi, ombrukskartlegging eller klimaregnskap. Likevel utviklet de løsninger som reduserte svinn, utnyttet ressursene bedre og skapte varige verdier.
Kanskje er det nettopp derfor historiene deres fortsatt er relevante?
For framtidens byggenæring handler bærekraft ikke bare om nye krav og ny teknologi. Den handler også om å videreutvikle de beste idéene fra dem som allerede har vist at kvalitet, ressursutnyttelse og lønnsomhet kan gå hånd i hånd.