– Vi har investert betydelige beløp i elektriske maskiner fordi kommunen har vært tydelig på hvilken retning den ønsket å gå. Det er usikkerheten som er utfordringen, sier entreprenøren Sigurd Boasson til Bergens Tidende etter at byrådet la fram forslag til endringer i kommunens klimapolitikk.
Frykter å tape anbud til fossile konkurrenter
Boassons selskap er blant entreprenørene som har tatt i bruk elektriske anleggsmaskiner i kommunale prosjekter. På Lyngbø-prosjektet i Bergen brukes tre store elektriske maskiner som ifølge entreprenøren vil erstatte rundt 150.000 liter diesel og redusere utslippene med om lag 400 tonn CO₂ gjennom prosjektperioden.
Bakgrunnen for debatten er et forslag fra Høyre- og FrP-byrådet i arbeidet med ny klima- og energiplan for Bergen. Ifølge Bergens Tidende ønsker byrådet å fjerne eller nedtone målet om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. Byrådet sier at «kommunen må prioritere klimatiltak som gir størst mulig utslippsreduksjon for ressursene som brukes».
Forslaget har fått reaksjoner fra flere i bygg- og anleggsbransjen, Klimapartnere Vestland og flere opposisjonspartier. Kritikken handler ikke om dagens kontrakter, men om hvilke krav som skal gjelde framover. Flere peker på at entreprenører har investert i elektriske maskiner etter at kommunen varslet kravene i 2020, vedtok dem i 2021 og innførte dem i 2025.
Nå frykter de som har investert i utslippsfrie maskiner og utstyr å tape anbud til konkurrenter som ikke har tatt tunge investeringer og derfor kan prise seg lavere i konkurranser.
Utslippsfrie byggeplasser er fortsatt et krav i kommunale bygge- og anleggskontrakter. Forslaget til ny klima- og energiplan skal behandles politisk før bystyret eventuelt tar stilling til endringer.
Krav som får ned utslippene
Arbeidet med utslippsfrie byggeplasser i Bergen startet i 2020. Da varslet kommunen at den ønsket å stille krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i egne kontrakter fra 2025. Året etter vedtok bystyret ordningen, og i perioden fram mot innføringen ble det gjennomført pilotprosjekter, markedsdialoger og høringer om hvordan kravene skulle utformes.
Fra 1. januar 2025 ble utslippsfrie byggeplasser et krav i kommunale bygge- og anleggskontrakter over to millioner kroner.
Entreprenør Boasson mener utviklingen de siste årene viser at kravene har hatt betydning. «Vi har gjennomført flere prosjekter med utslippsfrie og fossilfrie maskiner de siste årene. Det er ikke alltid den enkleste løsningen, men det er heller ikke symbolpolitikk. Endring skjer når byggherrer setter krav og bransjen utvikler løsningene. Min erfaring er at begge deler er nødvendig for å få ned utslippene i anleggsbransjen», skrev han nylig på Facebook.