Høringen gjelder veiledningen til forskriften – ikke selve byggereglene. Ifølge DiBK innebærer forslaget ingen endringer i kravsnivået i TEK17. Endringene skal i stedet tydeliggjøre mulighetene som allerede ligger i dagens regelverk og hvordan det kan dokumenteres at forskriften er oppfylt.
Kan få betydning for rehabilitering og ombygging
For mange byggmestere er de preaksepterte ytelsene i veiledningen den enkleste veien til å dokumentere at et tiltak oppfyller forskriften. Men i eksisterende bygg er det ofte vanskelig eller umulig å følge alle slike løsninger fullt ut.
DiBK ønsker nå å tydeliggjøre at forskriftens funksjonskrav også kan dokumenteres ved analyse. Det betyr at prosjekterende i større grad kan vise gjennom faglige vurderinger og dokumentasjon at en løsning gir tilfredsstillende sikkerhet, helse og funksjon, selv om den avviker fra de preaksepterte løsningene i veiledningen.
Dette er særlig relevant ved rehabilitering, ombygging og arbeid på eksisterende bygninger. Her møter byggenæringen ofte utfordringer knyttet til eldre konstruksjoner, verneverdier, plassbegrensninger eller tekniske forhold som gjør standardløsningene vanskelige å gjennomføre.
Vil forklare hvordan analyser skal dokumenteres
Ifølge DiBK er hensikten også å gjøre det tydeligere hvilken dokumentasjon som må foreligge når analyse brukes for å vise at kravene er oppfylt. Forslaget skal bidra til en mer enhetlig forståelse blant kommuner, rådgivere og foretak av hvordan slike vurderinger skal gjennomføres og dokumenteres.
For byggenæringen kan høringen derfor være viktig selv om den ikke innfører nye tekniske krav. Dersom veiledningen blir tydeligere, kan det gi større forutsigbarhet for prosjekter der eksisterende bygg, ombygginger og rehabilitering krever andre løsninger enn dem som er beskrevet i de preaksepterte ytelsene.
Første steg av flere
Forslaget til endringer er første steg i en helhetlig gjennomgang av dokumentasjonskravene i byggteknisk forskrift. Direktoratet vil frem til 15. desember 2026 vurdere behovet for å gjøre andre endringer i kapittel 2 med veiledning.
– Tilbakemeldinger fra byggenæringen viser at kravet til dokumentasjon ved analyse kan være komplisert å etterleve. Mange oppfatter at de preaksepterte ytelsene definerer referansenivået for alternative ytelser, noe som kan gjøre analyse utfordrende. Det svekker også analysens betydning for innovasjon og utvikling i byggenæringen som var en vesentlig begrunnelse for å innføre funksjonsbaserte regler, sier direktør i DiBK, Per-Arne Horne.
Med endringene i veiledningen ønsker direktoratet å presisere at dokumentasjon ved analyse skal vise at alternative ytelser oppfyller funksjonskravet i forskriften. Analysen skal vurderes opp mot funksjonskravet og ikke mot eventuelle preaksepterte ytelser i veiledningen, jf. dagens § 2-2 annet ledd bokstav b. Dette bidrar til et fleksibelt regelverk som fremmer innovasjon og utvikling, og åpner for tilpassede og mer kostnadseffektive løsninger i byggeprosjekter. Det kan også føre til større produktivitet i byggenæringen.