– Det er den beste måten å tekke på og som en bonus er metoden kostnads besparende. Noen ganger må vi gå litt tilbake for å komme riktig framover, forklarer Skau.
Les også: Legger tekkingen rett på treverket (+)
På en bygård fra 1894 i Schønings gate 27 på Majorstuen i Oslo legges et tak som mange i bransjen fortsatt er skeptiske til. Direkte under den matte, Prefalz-aluminiumen finnes verken finerplater, papp eller strukturmatter.
Hele konstruksjonen bygger på et enkelt prinsipp: opplektet uhøvlet skurlast, dobbeltfalset skivetekking oppå. På undersiden et fagmessig opplektet luftesjikt, diffusjonsåpent undertaksbelegg og bevisst detaljering rundt gjennomføringer.
– Jeg mener oppriktig at dette bør bli den nye standarden for dobbeltfalset tekking på skrå tak, sier Jan Skau, blikkenslagermester og seniorrådgiver i OPAK og understreker:
– Vi har ikke funnet opp noe nytt. Vi har bare tatt tilbake en byggemetode som vi vet fungerer, og som har fungert i hundre år.
Oppdaget på Oslo domkirke
For Skau startet reisen med denne byggemetoden ikke i et boligprosjekt, men på et av landets mest kjente bygg.
– Den egentlige «første gangen» var da vi byttet tekking på Oslo domkirke for 12-14 år siden. Da så vi at spiret var tekket rett på rupanel. Ingen papp. Ingen ekstra lag. Bare treverk, metall og lufting. Og det hadde stått sånn i over 100 år uten problemer, forteller han.
Samtidig begynte han å legge merke til et mønster i internasjonal fagpraksis.
– Jeg har sett mye på innlegg fra blikkenslagere i Europa på Instagram, og veldig mange av de dyktigste bruker denne byggemetoden. De har luft under og legger bånd eller skivetekking rett på et treverk som får tørke. Det er slik man bygde før, og takene står i 100 til 150 år uten problemer.
Det første prosjektet der OPAK brukte denne tankegangen i moderne boligbebyggelse, var i Thomas Heftyes gate 45 i 2023, der de bygde med diffusjonsåpent undertak, med sløyfebånd under opplektingen, luftesjikt, splittkledning og dobbeltfalset skivetekking. Taket er klargjort for eventuell framtidig loftsutbygging.
– Vi følte oss trygge
For sameiet i bygården var valget av løsning nært knyttet til hvem som sto bak anbefalingen.
– Vi hadde ingen egen kompetanse på tak, så vi måtte støtte oss på fagfolkene, sier Oddgeir Synnes, styreleder i sameiet Schønings gate 27.
– Vi forhørte oss rundt, og navnet til Jan Skau og OPAK dukket opp flere steder. Vi hadde hatt inne en annen aktør, men opplevde dem som useriøse. Kontrasten til OPAK var stor. Da valgte vi å stole på det Jan anbefalte.
Og denne anbefalingen var altså en løsning som ikke er den mest vanlige i dagens bransje.
– Det var fint at dette ikke var en ny oppfinnelse, men en tradisjonell byggemetode. Jan nevnte blant annet Oslo domkirke. Da ble det enklere for oss å velge denne løsningen, sier Synnes.
Uhøvlet skurlast: hjertet i konstruksjonen
Den mest fundamentale delen av løsningen er også den som overrasker flest: skurlast. Ikke finér. Ikke papp. Ikke strukturmatte.
– Hele hensikten er at du bruker skurlast, altså uhøvlet plank, forklarer Skau.
– Folk må ikke gå i fella og kjøpe forskalingsbord. De er høvlet og glatte. Skurlasten derimot har en ru overflate som trekker til seg kondensen fra undersiden av metallet. Når sola kommer varmes konstruksjonen opp, og fukten fra kondensering fordamper. Så trekkes den ut gjennom luftespaltene og luftelyrene. Det er et selvregulerende system basert på materialets naturlige egenskaper.
Skurlasten legges tett, men ikke for tett.
– Vi legger bordene med 12 til 15 millimeter avstand. Da får du også en sideveis ventilasjon i undertaket. Hvis bordene varierer i tykkelse, tar du en øks eller kniv og justerer. Det er fleksibelt og forutsigbart. Du jobber med treverket, ikke mot det.
Dette står i kontrast til moderne lag på lag løsninger.
– Med finerplater og to til tre lag papp rundt detaljer risikerer du å skape problemer for blikkenslageren. Du får dårlige bretter, du må kanskje skjære av papp, og du får ikke en ren konstruksjon. Her er alt synlig, og alt kan tilpasses enkelt.
Luftingen – konstruksjonens lunger
Hele metoden står og faller på riktig lufting.
– Du må ha luft inn ved raftet eller bak takrenna og luft ut på mønet. Det er ufravikelig. Det er dette som gjør at konstruksjonen er tørr og stabil. Mange takfeil skyldes at luftingen ikke fungerer og at treverket ikke får tørke mellom fuktperiodene.
Spesielt rundt piper og gjennomføringer har Skau sett feil.
– Noen har dratt sløyfene helt inn mot pipen. Da stopper luftstrømmen. Vi har sett is, snøsmelting og råte. Kutter du sløyfene 5 til 7 centimeter fra pipen, fungerer det helt fint. Dette er ikke avansert, men det krever bevissthet.
Luftelyrer på mønet er like viktig.
– Du kan ikke bare håpe at det ventilerer gjennom tilfeldige gliper, heller ikke at luften kan ventileres ned til andre siden av taket. Lufting her er like viktig som lufting bak fasader. Samme prinsipp, bare i skrå vinkel.
Ikke nytt, bare glemt
Skau peker på at bransjen egentlig gjør dette hele tiden, bare i annen form.
– I hundrevis av år har vi lagt metallplater på sløyfer og lekter. Sinusplater, TRP plater, bølgeblikk. Alt ligger på treverk, ofte med papp under. De gamle takene står fortsatt fordi treverket får tørke. Nå gjør vi det samme, men tettere og med mer kontroll og bedre lufting.
Han trekker fram gamle låver som eksempel.
– Se på 60 år gamle bølgeblikktak. Lektene er ikke pene, men de er tørre. Det er fordi de får luft. Det er dette prinsippet vi har tatt tilbake.
Aluminium på toppen
– Denne løsningen er lett sammenlignet med sink og stål. En aluminiums-coil veier rundt 100 kilo som gjør at to mann kan løfte den. En coil som for eksempel sink eller stål kan veie 250 kilo. Den får du ikke opp uten at det blir et prosjekt i seg selv, sier Kasper Wollebekk Tveter hos Blikkenslagermestrene Henry Hansen og Sønn, som har stått for selve tekkingen Schønings gate 27.
Skivetekking gir kortere felt og færre ekspansjonsproblemer. De korte platene (2 meter) er også vesentlig enklere å få opp på takene.
Gutta på taket er samstemte
Kasper smiler når han gjengir reaksjonene fra montørene.
– Gutta synes dette er skikkelig moro. Lette materialer, få skader, ingen folie og god kontroll på falsene. Det er rett og slett en takløsning blikkenslagere liker å jobbe med.
Jan ler.
– Ja, de blir bortskjemte. Når de kommer tilbake til gamle løsninger med papp og tunge stålplater, blir det ikke like populært.
En enklere byggeplass
Logistikk og avfall reduseres betydelig med skurlast og skivetekking.
– To mann bærer alt de trenger rett fra bilen og opp på taket. Ingen kjempebånd eller store koiler. Det blir tryggere og mer effektivt, sier Kasper.
Avfallsmengden går også drastisk ned.
– Når du slipper plastfolier, papp, finerplater og strukturmatte, sparer du både arbeidstid og avfall. Skurlast er bare treverk, sier han.
Kostnadsbesparende
Jan Skau oppsummerer økonomien som også taler til metodens fordel.
– Når du dropper finer og papp sparer du rundt 400 kroner per kvadratmeter. Det gir omtrent 40 000 kroner spart per 100 kvadratmeter.
Kasper bekrefter regnestykket.
– På 400 til 500 kvadratmeter ligger vi i samme området. I tillegg sparer man tid på montasje og frakt.
Skepsis
Flere har uttrykt skepsis til tekkemetoden. Heller ikke Kasper hos Blikkenslagermestrene Henry Hansen og Sønn villa ha valgt denne måten å løse det på, hadde det ikke vært for at OPAK beskrev løsningen. Nå, etter at taket er tekket og litt erfaring er på plass, er ikke Kasper i tvil om at dette vil de gjøre igjen. Han tror tekkemetoden vil komme for fullt hvis den kommer inn i flere beskrivelser.
– For at dette skal bli standard må det inn i produsentens monteringsanvisninger og i Sintef sine beskrivelser. Da vil prosjekterende velge løsningen, og da bygger vi det, sier Kasper Wollebekk Tveter.
Jan Skau er allerede i dialog med flere produsenter. Rheinzink har allerede metoden i sine beskrivelser og håper at også Sintef vil beskrive og anbefale metoden etter hvert.
Fakta: Slik bygges opplektet skivetekking på skurlast
Materialer
- Uhøvlet skurlast, helst gran eller furu
- Prefalz aluminium, sink, kobber eller stål
- Sløyfer med sløyfebånd (dimensjon avhengig av takets oppbygning, eks. 23 + 30 mm)
- Luftelyrer i møne
- Standard festemidler for skivetekking
Avstander og detaljer
- 12–15 mm spalte mellom skurlastbord
- 5–7 cm luftespalte rundt piper og gjennomføringer
- Full lufting fra takfot til møne
- Skurlast legges som “tette, brede lekter”
- Aldri bruk høvlet forskalingsbord
Viktige prinsipper
- Skurlast suger kondensfukt og tørker ut igjen
- Lufting er helt avgjørende – konstruksjonens “lunger”
- Unngå bitumenprodukter under sink
- Skivetekking gir mindre ekspansjonsproblematikk og lettere materialhåndtering
- Aluminium tåler arbeid ned til –20 °C
Typiske feil som må unngås
- Tette sløyfer mot piper
- For brede spalter (> 20 mm)
- Manglende luftelyrer på møne
- Bruk av høvlet materiale
- For lange båndfelt i sink eller aluminium