I samme periode har resten av fastlandsøkonomien økt produktiviteten med over 30 prosent. For en næring som bygger Norge – boliger, veier, skoler og kritisk infrastruktur – er dette en utvikling med store konsekvenser, skriver BDO.
Bruker flere arbeidstimer på å skape mindre verdi
– Vi har kommet i en situasjon hvor vi ikke klarer å bygge boliger som folk har råd til, og det offentlige må sette flere prosjekter på vent som følge av at de har blitt for dyre. Produktivitet er blitt et strategisk spørsmål for hele næringen, og vi ser at både interne forbedringer og ikke minst eksterne rammebetingelser må adresseres dersom utviklingen skal snus, sier bransjeleder for bygg og anlegg i BDO, Henning Dalsegg.
Tallene viser at arbeidstimene i næringen har økt med 80 prosent, mens verdiskapingen bare har steget med 56 prosent. Det betyr at mer arbeid gir mindre tilbake.
Bransjen har de siste årene investert tungt i digitalisering, bedre prosjektstyring og standardisering. Likevel uteblir produktivitetsgevinsten. Årsaken ligger i hovedsak i krysspresset mellom økende krav fra myndigheter og interne strukturelle utfordringer, hevder Dalsegg.
Lønnskostnadene har steget kraftig, mens driftsresultatene faller. Selv om verdiskapingen i bransjen ifølge SSB øker, svekkes lønnsomheten – og mye av forklaringen ligger utenfor virksomhetene selv.
Komplekse reguleringer og omfattende rapportering
Digitalisering og effektivisering i prosjektgjennomføring gir gevinster, men disse spises raskt opp av et stadig mer komplekst regelverk.
– Gevinstene forsvinner i møte med nye krav, mer dokumentasjon og omfattende rapportering. Summen av kravene gjør at produktiviteten faller, selv når bransjen gjør store interne forbedringer, sier Dalsegg.
I en Norstat-undersøkelse gjort på oppdrag fra BDO trekker én av fire beslutningstakere i bransjen frem rapporteringskrav som en av de største utfordringene.
Krav knyttet til universell utforming, TEK-17, energi, HMS, naturhensyn og bærekraft innebærer nå så omfattende dokumentasjonsplikt at prosjektledelsen bruker stadig mer tid på administrasjon og koordinering – og mindre tid på bygging, forteller bransjelederen.
Komplekse prosjekter og tøffere konkurranse
Selv om rammebetingelsene strammer til, peker analysen også på at bransjen selv har interne forhold som bidrar til produktivitetsfallet.
Prosjektene blir færre, men større og mer komplekse. Totalentrepriser er blitt mer vanlig, og entreprenører konkurrerer på tvers av prosjekttyper. Det gir økt ansvar og risiko – og presser marginene ytterligere, forklarer Dalsegg.
Mange entreprenører aksepterer lavere lønnsomhet for å beholde nøkkelkompetanse. Men dette gir mindre handlingsrom til innovasjon og langsiktige produktivitetsløft.
Til tross for økt digitalisering varierer modenheten betydelig mellom virksomhetene, og gjør det vanskelig å hente ut bransjeomfattende gevinster. Varierende prosjektkompetanse og lite standardisering bidrar heller ikke i riktig retning.
Bransjen jobber iherdig for å forbedre prosjektgjennomføringen og styrke kompetansen, men effekten av dette begrenses så lenge rammebetingelsene trekker i motsatt retning.
Byråkrati og uforutsigbarhet svekker produktiviteten ytterligere
Variabel og lang saksbehandlingstid i kommunene bidrar til forsinkelser og planleggingsutfordringer. Dette gjelder særlig i reguleringsprosesser, naturfaglige vurderinger og estetiske hensyn.
Anbudsprosessene er ofte svært omfattende, med krav om detaljert dokumentasjon, miljøprofiler og bankbekreftelser. Resultatet er at stadig flere administrative ressurser bindes opp, uten at bransjen opplever tilsvarende verdiøkning.
– Teknologi alene løser ikke produktivitetsutfordringen. Myndighetene må også modernisere og effektivisere sine egne prosesser, sier Dalsegg.
Dalsegg understreker at både myndighetene og næringen har ansvar for å snu utviklingen:
– Vi trenger et felles løft. Bransjen må fortsette å profesjonalisere og effektivisere, men myndighetene må samtidig sikre at nye krav faktisk gir samfunnsgevinst – og ikke bidrar til ytterligere produktivitetsfall. Før nye reguleringer innføres, må konsekvensene for kostnader, administrasjon og produktivitet vurderes grundigere enn i dag. Bygg- og anleggsnæringen trenger rammebetingelser som gjør det mulig å utnytte det potensialet som allerede ligger i digitalisering, kompetanse og nye arbeidsmetoder. Da trenger vi smartere krav, ikke flere.