– Vi kan ikke fortsette med systematisk overbeskatning av firmabilbrukere som velger elbil, sier Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening.
Urimelig skatteberegning
Elbilforeningen har den siste tiden fått over 200 medlemshenvendelser om firmabilbeskatning. For 93 medlemmer har Elbilforeningen beregnet hvilken faktisk fordel de har av å ha en firmabil som de også bruker privat.
Beregningene viser at statens standardregel i gjennomsnitt legger til grunn 61 000,- kroner i høyere fordel enn hva faktiske kostnader for bilhold er. Elbilforeningens har tatt utgangspunkt i Opplysningsrådet for veitrafikkens kostnadsanslag for bilhold til å gjøre beregningen.
Dette betyr at elbilistene med firmabil i gjennomsnitt betalte mellom 21 000 og 26 000 kroner for mye i skatt i 2023, fordi statens beregningsmodell er misvisende.
– Beregningsgrunnlaget for fordelsbeskatningen er utdatert og reflekterer ikke dagens kostnadsbilde for bilhold. Beskatningen tar heller ikke hensyn til at lading er langt billigere enn drivstoffkostnader. Man ender opp med å skatte for fordeler man ikke får, sier Bu.
Stortinget tar saken
Nå blir den urettferdige firmabilbeskatningen sak på Stortinget, etter påtrykk fra både Norges bilbransjeforbund og Elbilforeningen.
Fremskrittspartiet har fremmet et forslag der de ber om full gjennomgang av firmabilbeskatningen. De ber om at satser og skattegrunnlag i standardregelen samsvarer med faktiske kostnader for bilhold.
– Vi heier på FrP her og håper det blir flertall for å enn full gjennomgang, for her trengs det endringer, sier Christina Bu.
Klagde – fikk medhold – så kontrabeskjed
I november 2024 omtalte VG saken til firmabilbruker Emil Lysø. Han ble opprinnelig fordelsbeskattet for nesten 134 000 kr. Da Lysø klagde og dokumenterte faktiske kostnader, fikk han medhold hos Skatteetaten. Fordelen hans ble redusert med over 60 000 kroner, og Lysø skulle få tilbake 26 000 kroner som han har betalt for mye i 2023.
Nå har Lysø fått kontrabeskjed fra Skatteetaten. Klagen hans ble ikke tatt til følge likevel. Skatteetaten har bestemt seg til at de fortsatt forholder seg til standardregelen, ikke de reelle kostnadene.
– Emil Lysøs sak har virkelig gitt noen aha-opplevelser, og flere av våre medlemmer har forsøkt å endre skattemeldingen sin på samme måte. Nå får de avslag, og noen av dem er så irriterte at de nå klager videre i systemet. Det er på høyt tid at det skjer noe med denne overbeskatningen, sier Christina Bu.