Han har bygget hus i egen regi siden 1967 og har tatt godt vare på dokumentasjonen til over 1 300 byggeprosjekter. Frem til år 2000 tegnet han dem for hånd, før han gikk over til en ensom bygge-PC.
– Jeg kobla aldri PC-en til internett og har bare gitt den ny programvare én gang. Til gjengjeld har den tjent meg trofast i alle år på 550 prosjekter uten problemer, sier Kristiansen når vi møtes på Byggmesterforbundets landsmøte i Drammen.
Skaperevne og vilje
Han kom til verden på Mo i Rana våren i 1945.
– Min far var anleggsarbeider og en av grunnene til at jeg ble byggmester, forteller Kristiansen som hadde en god barndom der han tidlig måtte trå til.
– Vi flytta tidlig til Oslo. Det var ikke mye velstand. Jeg husker fortsatt «Oslofrokoster» og hvor dårlig mange bodde. Vi var heldige som fikk dele en liten leilighet med bestefar som var hjemvendt krigsseiler.
Da Kristiansen ble ni år, flyttet familien nordover til utbyggingen av flyplassen på Bardufoss. Så fulgte opphold i Oslo og på Kvås mens faren jobbet på anlegg. I 1957 flyttet de hjem til Mo i Rana.
– Jeg pleier å si at jeg var så tunglært fordi jeg måtte innom fem forskjellige skoler før jeg var ferdig på folkeskolen, ler Kristiansen som begynte på handelslinja ved framhaldsskolen og fant ut at han var god på regnskap og tall.
Men bygg og anlegg fristet mer enn blådress.
– Mine første jobber var ikke som tømrer, jeg stortrivdes på verkstedet til T. Furuholmen og på anlegget til Rana Gruver og Norsk Koksverk. Men så begynte anlegget å bli ferdig og sjefen kalte meg inn på kontoret:
– Du må bestemme deg for hva du skal bli, sa han og foreslo snekkerlinja på yrkesskolen.
Kristiansen likte å bygge og tegne der. Halvparten av skoletida gikk til å bygge møbler og finsnekre.
– Alle burde kunne en del om finsnekring. Du lærer mer om materialene, finish og nøyaktighet. Og så får du et annet syn på resultatet. Vi hadde grepa lærere som viste oss triks jeg har hatt glede av i alle år, sier byggmesteren.
Takler alle slags kunder
Etter snekkerlinja tok Kristiansen teknisk utdanning via NKS og svennebrevet hos det som ble Nordlands største ferdighusprodusent.
– Ranahus var forut for sin tid. Vi produserte hus så moderne som det lot seg gjøre og hadde salgsavdelinger i Tromsø, Harstad, Narvik og Bodø.
Kristiansen var med på alt fra produksjon til montasje og litt salg.
– Men så vi fikk vi ny sjef som drev bedriften i grøfta. Selv om det ikke var siste gang jeg fikk merke hva dårlig ledelse er, så var det jævla trasig, for Ranahus hadde mye godt i seg.
Kristiansen startet for seg selv og husker godt det første huset han hadde full kontrakt for på slutten av 60-tallet.
– Jeg hadde 87 000 kroner i totalsum og leverte alt av byggevarer og grunnmur – til og med gulvbelegg. Men ikke maling, hehe. Huskjøperen gjorde en del sjøl og flytta inn, til en månedlig husleie på 140 kroner.
Byggmesteren mener at dagens boligmangel i Norge er tett opp mot en skam:
– Når unge voksne med fast jobb ikke har råd til å stifte familie og kjøpe egen bolig, da må vi snakke om årsakene. Det er blitt for mange ikke-produserende ledd som skal tjene fett på boligen før den er ferdig. Myndighetene stiller nok også altfor mange fordyrende krav, advarer Kristiansen.
Trender som f. eks mikrohus viser hvor galt det kan bli.
– Folk er nå så desperate at de betaler 500 000 kroner for et småhus uten egen tomt. Som bygges helt uten ansvarlig kompetanse. Den hadde ingen gått på for 40 år siden, sier byggmesteren som har hatt alle slags huskunder.
– Jeg har ofte tatt kundene «ingen andre» ville ha. Kranglefantene takler du med klare avtaler og god dokumentasjon, sier Kristiansen som gjerne innrømmer at han måtte ta noen runder i rettssystemet.
– Som en tidligere sjef sa til meg: Hvert tiende år treffer du på en skikkelig jævel du blir plaget med. Det er nok sant, men sånt slår begge veier – jeg har jo hjulpet mange kunder som ble lurt av useriøse håndverkere, sier Kristiansen.
Han savner ordningen med tvungen voldgift som løste konflikter i bransjen.
– Da unngikk vi dyre rettssaker og fikk gjort opp sakene raskt. Lurt for begge parter.
Meningers mot
Kristiansen har alltid rukket opp hånden når det trengtes. Enten det er i lokalavisa, på folkemøter eller i Byggmesterforbundet.
– Jeg sier fra når ting ikke går den veien det burde. Jeg setter meg godt inn i saken og vet hva jeg prater om før jeg kommenterer. Ofte handler det om å få myndigheter og folk til å se hvor en mindre sak passer inn i et større bilde, forklarer Kristiansen.
Å være frittalende, har nok kostet ham både oppdrag og gode penger opp gjennom åra. Og skapt fiender i samfunnslag der en helst bare bør ha venner.
– Sånn er det. Jeg har alltid sagt tydelig fra, selv om det ikke var det beste for meg personlig. Derfor skjønner jeg godt hvorfor få håndverkere tør å åpne kjeften om viktige ting som rammevilkår og regler. Nå er det tryggere å skryte av ei skrue, men verden blir jo ikke bedre av det, fastslår Kristiansen.
Han er sikker på at Byggmesterforbundet og bransjen selv må takle rekrutteringen til tømrerfaget.
– Jeg fikk frysninger da enda en kunnskapsminister nylig sto på Stortinget og lovte at de skulle lage verdens beste fagarbeidere. Den har jeg hørt to ganger før og det gikk rett til helvete med fagligheten.
– Skal vi få ungdom til å velge tømrerfaget, må vi jobbe for det sjøl – som alt annet, fastslår byggmesteren.
Lønnsvilkårene til tømrere er den evige utfordringen.
– Allerede da jeg tok svennebrevet, ble jeg sett på som en avviker. Ingen andre kunne tenke seg å bli bygghåndverker – de ble heller sveisere, dreiere eller ledere fordi startlønna var mye bedre enn å gå i læra.
Tømreres faste produksjonslønn per time er nok satt for lavt.
– Men i forhold til hva som produseres per time, er den vel høy nok. Det er jo en helt annen diskusjon som få tør å ta, sier Kristiansen.
– Det er ikke rart at tømrerfaget sliter når andre bransjer gir deg full lønn etter 14 dager. Vi sliter med å få nok gode håndverkere for samfunnet er hysterisk opptatt av formell kompetanse og papirer. Nå skal jo folk helst gå på skole til pensjonsalderen, sukker byggmesteren.
Samtidig har han trua på praktiske yrker.
– Skal du lære det du behøver for å fungere i vår bransje, skjer det sjelden uten praktisk arbeid i en god lærebedrift først!
Lang innsats for laug og forbund
Kristiansen har prøvd seg i mange næringer. Som storgrossist av byggevarer fra Asia og Sør-Amerika, medeier i fiskerederi, han har vært på hvalfangst og holdt villsau på øyer.
– Jeg bygde velferdsbrakker for FN i Kosovo under Balkankrigen og fikk lønnsslipp av statsminister Bondevik, sier Kristiansen.
En av hans lengste kampsaker har vært at myndighetene burde ta til fornuften og gjeninnføre kravet om svenne- eller mesterbrev i håndverksbedrifter.
– Før var det ikke lov å starte bedrift uten handelsbrev og håndverksbrev i tillegg til en bekreftelse fra banksjefen om økonomisk troverdighet og en attest fra lensmannen om god vandel, fastslår Kristiansen som alltid har brukt mye tid og krefter på laug og forbund.
– Helgeland Tømrermesterlaug – senere Byggmesterforbundet Helgeland – er det minste lokallaget. Men vi gjør mye av oss og har blitt hørt i alle år. Fellesskapet mellom mestere er viktig for meg og det ville vært trist om vi gamle ga oss uten først å ha skaffet gode arvtakere, sier Kristiansen.
Så langt i intervjuet denne lørdagen vet han det ikke ennå, men samme kveld takkes han for innsatsen i 30 år og kåres til Årets tillitsmann på Byggmesterforbundets landsmøte. En anerkjennelse for at han som byggmester og menneske har hjulpet og moret kollegaer i hele landet.
Han har et råd til håndverkere som vil ha et godt liv:
– Sørg for at du trives med det du gjør. Ikke tro at alt er bedre andre steder. Mange er så opptatt av å forbedre sin posisjon. Ikke fordi de er fattige, men de tror alt er så grønnere andre steder. Jobb heller hardere og bedre på hjemplassen din, sier byggmester Arne Kristiansen fra Helgeland.