Innkjøpsordningen som byggmester Thomas Jacobsen reagerer på, har vært brukt av Lillestrøm siden 2020. Leverandører på kommunens rammeavtaler betaler 2,25 prosent av omsetningen tilbake til innkjøpsapparatet. Nå skal langt flere kommuner kunne knytte seg til samarbeidet.
Les også: Byggmester fikk utsatt nytt innkjøpssamarbeid
Jacobsen frykter derfor at slike innkjøpsordninger kan friste andre kommuner som tror de kan spare.
– Jeg er bekymret for at denne finansieringsordningen skal bre om seg i Kommune-Norge. Fra byggenæringens perspektiv er dette kun negativt, sier han til Byggmesteren.
Får kommuner tilbake penger?
Ordningen kalles proveny og er enkel: En bedrift som selger varer eller tjenester gjennom en rammeavtale, betaler en fast prosent av omsetningen tilbake. I Lillestrøm er satsen 2,25 prosent.
Ifølge Dagens Næringsliv fikk Lillestrøm inn rundt 15 millioner kroner gjennom ordningen i 2024. Men det betyr ikke nødvendigvis at kommunen sparte 15 millioner kroner. Lillestrøm opplyser selv at noen leverandører legger provenyet inn i prisene sine.
Det er dette kritikerne reagerer på. Dersom håndverkeren først øker prisen for å dekke 2,25 prosent proveny, betaler kommunen i realiteten ut pengene før den får en del av dem tilbake.
Flere store kommuner sier nei
Kommunene er langt fra enige om at dette er en god modell. Oslo bruker proveny på sentrale rammeavtaler, men krever én prosent. Bergen, Tromsø og Stavanger bruker ikke ordningen. Trondheim har vurdert den, men valgte å la være.
Den samme begrunnelsen går igjen: Tromsø har pekt på at leverandørene bare vil øke prisene tilsvarende provenyet. Stavanger har sagt at kommunen dermed selv kan ende med å betale kostnaden gjennom høyere priser. Trondheim har også pekt på risikoen for økte priser.
NHO har gått lenger. NHO-advokat Arnhild Dordi Gjønnes sa til Dagens Næringsliv i 2025 at organisasjonen mener slike provenykrav strider mot formålet i lov om offentlige anskaffelser. Ordningen er imidlertid ikke kjent ulovlig av domstolene eller KOFA.
Sparer kommunene – eller tjener rådgiverne?
Bak de stadig større innkjøpssamarbeidene står også et voksende apparat av innkjøpere og eksterne rådgivere. Kommunene bruker konsulentselskaper til å utrede hvordan samarbeidene skal organiseres og hvilke modeller de bør velge.
Også i saken som nå behandles på Hadeland er PwC brukt som rådgiver. Men beregningene deres gjelder i hovedsak kommunene på Øvre Romerike, som vurderte ulike innkjøpsmodeller. Lunners eget saksgrunnlag påpeker at sammenligningen ikke er direkte overførbar til Hadeland.
Det gjør spørsmålet om besparelsen viktig. Kommunene skal spare penger ved å kjøpe mer sammen. Samtidig koster utredninger og et større innkjøpsapparat penger, og leverandørene skal finansiere deler av systemet gjennom proveny.
Hvor stor nettobesparelsen faktisk blir for kommunen, er langt vanskeligere å lese ut av millionene som kommer inn.
Småbedriftene møter avtaler på 800 millioner
Lillestrøm sier at også små håndverksbedrifter skal kunne konkurrere. Men kommunens ferske rammeavtale for entreprenørtjenester viser størrelsen de møter. Avtalen omfatter blant annet tømrer-, murer-, maler- og takarbeider, og har en maksimal verdi på 800 millioner kroner over fire år. 18 bedrifter leverte tilbud, mens ti fikk plass på de to geografiske delavtalene.
Flere av vinnerne er store entreprenør- og serviceselskaper med titalls eller hundrevis av ansatte. Når stadig flere kommuner samler håndverksjobbene sine i slike avtaler, blir spørsmålet hvor reell konkurransen er for den lokale byggmesteren med fem eller ti ansatte – selv om han formelt får lov til å levere tilbud…
Åtte prosent påslag – 2,25 prosent tilbake
For en byggmester er regnestykket mer håndfast. Jacobsen viser til en rammeavtale for entreprenørtjenester i Lillestrøm der påslaget etter hans opplysninger var begrenset til åtte prosent. På den samme omsetningen skal det betales 2,25 prosent proveny.
Hvis de 2,25 prosentpoengene må tas av et påslag på åtte prosent, tilsvarer det mer enn 28 prosent av påslaget. Alternativet er å prise kostnaden inn i tilbudet.
Det er kombinasjonen Jacobsen frykter kan spre seg når stadig flere kommuner samler kjøpekraften: Kommunene blir større kunder og presser prisene, samtidig som håndverkeren får begrenset påslaget og må betale en del av omsetningen tilbake.
– Enten må andre kunder betale mer, eller byggmesteren må avstå fra å delta i konkurransen, sier byggmester Thomas Jacobsen i Lunner.