I store limtrerammer brukes ofte stålplater som slisses inn i treet og forbindes med dybler. Det gir sterke knutepunkter, men stiller store krav til presisjon. Forborede hull i limtre og stål må treffe når store elementer skal settes sammen, skriver Svensk Trä.
RISE og KTH har derfor utviklet og testet forbindelser der stålplaten erstattes med bjørkefiner, sammen med blant andre Moelven Limtre. Bjørkefiner har vesentlig høyere strekk-, trykk-, bøye-, skjær- og hullkantfasthet enn finér av gran og furu. Det gjør materialet interessant i forbindelser som skal overføre store krefter.
Testet i full skala hos Moelven
Hos Moelven Töreboda ble tre forskjellige forbindelser for store treledds limtrerammer bygget og testet i full skala. Forsøkene skulle vise både om løsningene lot seg produsere og montere effektivt, og hvor store belastninger de kunne tåle.
Resultatene viste at de limte forbindelsene med bjørkefiner var 27 prosent sterkere og 33 prosent stivere enn variantene som ble skrudd. Da de limte forbindelsene ble belastet til brudd, sviktet selve limtrerammen før finérforbindelsen, ifølge RISE.
Bjørkefineren erstatter først og fremst stålplaten. Det betyr ikke at forbindelsen blir helt fri for stål. Finérplatene kan blant annet forbindes med ståldybler eller skruer.
Fra forsøksriggen til krematoriet
Løsningen er også tatt inn i et virkelig byggeprosjekt. I Skogskrematoriet i Skövde er finérplater og ståldybler brukt i de bærende rammehjørnene i takkonstruksjonen over seremonirommet.
Det 2.800 kvadratmeter store krematoriet er tegnet av White Arkitekter og bygget av Asplunds Bygg for Skövde pastorat. Limtrekonstruksjonene til seremonirommet og ovnshallen ble produsert i Töreboda. Bygget sto ferdig i desember 2025 og ble innviet våren 2026.
Slipper stålplaten
For montører og håndverkere kan en viktig gevinst ligge i hvordan forbindelsene produseres og settes sammen. Med tradisjonelle innslissede stålplater må hullene gjennom tre og stål stemme svært nøyaktig. Det kan være krevende når store limtreelementer skal monteres.
Med bjørkefiner kan forbindelsesplaten bearbeides som en del av trekonstruksjonen. I forsøkene er det derfor også lagt vekt på produksjon, transport og hvordan store rammer kan settes sammen på byggeplassen.
Svenskt Trä skriver at de første beregningene fra industrien viser betydelige kostnadsbesparelser sammenlignet med stål, men oppgir ikke hvor stor besparelsen er.
Før bjørkefinerforbindelsene kan bli en vanlig løsning, må blant annet fukt- og brannegenskapene dokumenteres bedre, og konstruktørene trenger bedre beregningsgrunnlag. Arbeidet fortsetter nå i forskningsprosjektet NEESt – Natural Ecologic & Economic Structures, som har fått 2,6 millioner svenske kroner fra Vinnova til videre utvikling fram til 2028. Her skal trebaserte forbindelser utvikles videre og prøves i demonstratorer og pilotprosjekter.