– Vi kan ikke ha det sånn at innbyggerne skal betale regningen uansett hva det koster, sier Ås-ordfører Bengt Nøst-Klemmetsen (H) til Byggmesteren.
Kommunen har i sommer tilbakebetalt 2,4 millioner kroner til byggesøkere kraftige gebyrøkningen i 2025. Satsene er justert ned, og byggesaksavdelingen må tilpasse kostnadene til synkende byggeaktivitet og gebyrinntekter.
Et eksempel som fikk lokalpolitikerne i ÅS til å reagere, var at det nå kostet 15.000 kroner for å søke om pipe.
– Vi så plutselig at gebyrene hadde skutt i været for å søke om ganske små tiltak. Både innbyggerne og vi politikere i Ås mener at slike priser ikke står i forhold til kostnaden for å behandle søknaden, sier Nøst-Klemmetsen.
Har selv fått penger tilbake
Byggmester Sindre Sandberg i Frank Kristiansen AS er blant dem som nå har fått penger tilbake fra Ås. Beløpet var lite sammenlignet med gebyrene kundene deres har betalt tidligere.
– Vedtaket gjaldt jo for 2025. Ikke 2024 da vi søkte, og heller ikke tidligere saker. Så vi har mange gebyrer fra før som vi ikke har fått noe tilbake for, sier Sandberg.
For det er kundene hans som betaler.
– Det er jo ikke Frank Kristiansen AS som betaler gebyrene. De lempes dessverre over på kundene våre – som får mindre penger igjen å bygge for, sier byggmesteren som mener at et avslag heller ikke gjør søknaden billigere.
– Du betaler gebyr selv om du får avslag. Så kommer kanskje en ny arkitektregning, et mangelbrev og mer arbeid. Det brukes ressurser på begge sider hele tiden – dette er unødvendige kostnader som har fått løpe løpsk alt, alt for lenge, fastslår Sandberg.
Færre byggesaker – samme kostnader
Byggesaksgebyrene skal dekke kommunens kostnader etter selvkostprinsippet. I Ås ble forskjellen veldig tydelig da byggeaktiviteten falt.
– Vi hadde en periode med mye jobb, mange reguleringsprosesser og mange tunge søknader fra store utbyggere. Kommunens byggesaksavdeling hadde god bemanning. Så synker aktiviteten, og man sitter igjen med den samme kapasiteten og den samme kostnaden. Da stiger gebyret, forteller Nøst-Klemmetsen.
Han sammenligner med en privat bedrift som mister oppdrag.
– I en privat bedrift ville du sørget for å ha riktig bemanning i forhold til inntektene. Det er ingen incentiver i kommunene for automatisk å se hvordan vi kan sørge for at disse gebyrene blir lavest mulig.
Tilbakebetalingen skyldes ikke at kommunen mener søkerne ble fakturert utover beregnet selvkost.
– Oppfatningen hos innbyggerne er at de har betalt for mye. Det har de egentlig ikke. De har betalt det de skal i henhold til kommunens kostnader til byggesak og håndtering av søknader, forklarer ordøreren.
Det politiske flertallet i Ås kommunestyre mente likevel at kostnadene – og dermed gebyrene – var blitt for høye.
– Vi hadde ikke fulgt med i timen
Gebyrregulativet vedtas av politikerne, og ordfører Bengt-Klemmetsen erkjenner at de reagerte for sent. Etter oppslag i lokalavisen ble det fart på saken i fjor.
– Avisene fungerer godt på den måten. Man blir gjort oppmerksom på ting man ikke har fulgt med på. Og vi hadde ikke fulgt med i timen. Det hadde ingen gjort politisk i Ås, sier ordføreren.
Da gebyrene kom på den politiske dagsordenen, bestemte kommunen seg for å redusere dem og sette av penger til tilbakebetaling.
– Vi fant ut at vi ikke kan ha det sånn at innbyggeren skal betale regningen uansett hva det koster, sier Nøst-Klemmetsen.
Kommunen satte av rundt 2,4 millioner kroner som skulle betales tilbake til søkere.
– Vi tok en prosentrabatt på alle disse gebyrene. Vi brukte det skjønnet vi kunne bruke der, konstaterer Nøst-Klemmetsen.
Må automatisere enkle byggesaker
Byggmester Sandberg håper at kommunene snart kan redusere sine gebyrsatser og sakstid ved at enkle og regelstyrte byggesaker behandles automatisk.
Han trekker fram Nesodden kommunes digitale løsning for søknader om bla. piperehabilitering og viser til andre offentlige søknadsordninger der dokumentasjon leveres digitalt og svaret kommer raskt når kravene er oppfylt.
– Det er veldig mange tiltak hvor søkere ikke går seg bort. Her tror jeg samfunnet kan spare veldig mye på automatisert saksbehandlingsprosess, sier byggmesteren som tror den største besparelsen for byggekostander ligger i arbeidet med selve byggesaken.
For srkitekter, rådgivere og byggmestere må bruke stadig mer arbeidstid på selve byggesaken.
– Vi bruker alt for mye tid på papir og dokumentasjon. Når vi diskuterer hvor det kan kuttes i byggekostander, mener jeg at her er det veldig mye å hente på å gjøre ting smidigere og lettere, sier den erfarne boligbyggeren.
– Man putter på altfor mange oppgaver i gebyrregulativet, og da blir gebyrene ekstremt dyre i forhold til hva de skulle vært.
Tvang gebyret ned fra 750.000 til 300.000
Sandberg har flere ganger klaget på kommunale byggesaksgebyrer. I et prosjekt med 25 boliger fikk utbyggeren et gebyr på rundt 750.000 kroner. Etter mye arbeid med saken ble det redusert til rundt 300.000 kroner.
Da denne gebyrsaken kom opp i kommunestyret (Frogn) sto Arbeiderpartiet og Høyre på hver sin side. Ifølge Sandberg argumenterte Arbeiderpartiets representant mot å ettergi gebyret, siden kommunen da kunne bli nødt til å gjøre det samme for andre søkere.
– Høyre svarte: «Ja, men da har vi gjort feil i flere saker, og da må vi jo rette opp dem også.» Så svarer Arbeiderpartiet: «Det har ikke vi råd til». Da blir jeg matt, sier Sandberg.
Vanlige byggesøkere klager langt sjeldnere, mener byggmesteren.
– Når du er innbygger i en kommune, har du sjelden lyst til å klage på den. De fleste private søkere vil bare ha saken behandlet til minst mulig kostnad og uten noen krig, sier Sandberg som flere ganger rådet kunder til å klage.
– Jeg sier til dem at akkurat denne saken kan du klage på. Men de aller fleste sier «nei, jeg betaler». Klart de er sure, men de betaler kommunen.
Slike klager blir også offentlig korrespondanse.
– Skriver du et brev, setter navnet ditt på det og sender det til kommunen kommer du på offentlig postliste. Da er veien kort til oppslag i lokalavisa og det er få som syns det er behagelig, forklarer byggmesteren.
– Ås har gjort et fantastisk vedtak
I Ås slipper den enkelte byggesøkeren å ta slike gebyrkamper de nærmeste åra. Kommunen har redusert gebyrene og betalt tilbake på eget initiativ.
– Jeg synes Ås kommune har gjort et fantastisk vedtak. Det er et politisk flertall som tør å utfordre seg selv og sier at dette skal være skikkelig, sier Sandberg som mener at vedtaket gir et mindre konfliktfylt forhold mellom kommune og byggenæring.
Nøst-Klemmetsen mener også andre kommuner bør se på kostnadene når antallet byggesaker faller.
– Da må kommunene skalere opp eller ned driften i henhold til det de kan få inn av gebyr. Alle – særlig det offentlige – må nå sette tæring etter næring, sier ordøreren og fortsetter:
– Vi som jobber for innbyggerne må forstå at det er de som tar regningen. Den må være rimelig i forhold til reelle kostnader, det er helt vesentlig, sier ordfører Nøst-Klemmetsen i Ås kommune.