Selv om kursene er fulltegnet, blir det mulig å se håndverkerne i arbeid. Lørdag 22. august fra klokken 13 til 17 åpnes Kurantgården for publikum. Da kan besøkende følge kursarbeidet og møte deltakere og instruktører. Tørrmurerne arbeider ved Røros kirke og Røros kapell, mens de øvrige kursene i hovedsak foregår i og rundt Kurantgården. Arrangementet er gratis for publikum.
Ettertraktede kurs med ventelister
For 26. gang fylles Kurantgården ved Rørosmuseet med håndverkere som skal bruke fem dager på tradisjonelle teknikker. I år står tørrmuring, historiske malingsteknikker, bygging av høvel- og skottbenker og smiing av eggverktøy på programmet.
Handverksdagene er rettet mot håndverkere, forvaltere, håndverkslærere og huseiere som vil lære mer om tradisjonelle teknikker. Kursene går over fem dager, og deltakerne følger ett fag gjennom hele arrangementet. Alle de fire kursene ble tidlig fulltegnet, og Rørosmuseets Bygningsvernsenter har hatt ventelister siden i vår.
Murer opp 250 år gamle murer
På årets kurs i tørrmuring får deltakerne arbeide med naturstein i terrassene bak Røros kirke og steingardene ved Røros kapell.
Utgangspunktet er murene som ble oppført rundt 1780 i forbindelse med byggingen av kirken. Gjennom det siste tiåret er terrassemurer og trapper blitt demontert og murt opp igjen som del av det Rørosmuseet beskriver som Nordens største pågående restaureringsprosjekt innen tørrmur.
Instruktører er murer og bygningsvernhåndverker Geir Idar Hjelvik, som har lang erfaring fra Uthusprosjektet og ansvar for istandsettingen av murene og trappene bak kirken, og Kolbjørn Vegar Os, bygningsantikvar og håndverker ved Bygningsvernsenteret.
Lager høvelbenker og skottbenker
For tømrere og snekkere er kurset i høvelbenk og skottbenk særlig aktuelt. Benkene var sentrale arbeidsredskaper da gulvbord, panel, listverk og dører skulle framstilles for hånd.
Deltakerne skal studere ulike historiske skottbenker og lage kopier i mindre grupper. De skal også gå inn i høvelbenkens historie og bygge noen av de enklere typene som er kjent fra 1700- og 1800-tallet. Instruktør er Roald Renmælmo, snekker, tømrer og universitetslektor ved bachelorstudiet i tradisjonelt bygghåndverk ved NTNU. Renmælmo har arbeidet med skottbenkens historie siden 1990-tallet og forsker på eldre håndverksteknikker, verktøyspor og historisk materialforståelse.
I Hyttsmia blir det samtidig smidd eggverktøy. Her skal deltakerne arbeide med forming og varmebehandling av stål til blant annet kniver, hoggjern, høvelstål og økser. Instruktør her er Mattias Helje fra Lima i Sverige som har arbeidet som smed hele yrkeslivet og har vært instruktør på Handverksdagene siden 2011.
Åtte unge håndverkere får stipend
Blant årets deltakere er også åtte unge tradisjonshåndverkere som tidligere i år fikk Håndlag-stipend fra Fortidsminneforeningen. Sju er tømrere og én er smed, og hver av dem har fått 25.000 kroner til kurs og faglig utvikling.
Stipendordningen er en del av «Håndverk for fremtiden», et samarbeid mellom Fortidsminneforeningen og Sparebankstiftelsen DNB. Pengene er blant annet øremerket kurs på Handverksdagene. I 2026 er antallet stipendiater doblet fra fire til åtte. Målet er å gi unge håndverkere mulighet til å lære av erfarne fagfolk og samtidig bygge et faglig nettverk innen tradisjonshåndverk og bygningsvern.