Nå har regjeringen lagt fram stortingsmeldingen «En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd». Meldingen understreker et stort behov for å inkludere flere i arbeidslivet, særlig utsatte unge.
Les også: Hvor sitter proppene i systemet?
Styrker innsatsen rettet mot unge
Mer arbeidsmarkedstiltak, forsøk med nytt ungdomsprogram, mer bruk av opplæring, mer bruk av lønnstilskudd og målretta informasjon til unge uføre er blant tiltakene i meldingen.
– Tiden for et taktskifte i arbeidsmarkedspolitikken er nå. Over 600 000 står i dag utenfor jobb og utdanning. Mange av dem vil jobbe og vi må gi dem muligheten. Folk trenger å bruke evnene og kreftene sine i fellesskap med andre. Og fellesskapet trenger dem, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
Regjeringen fikk på plass en ungdomsgaranti i fjor, med tidlig, tett og tilpasset oppfølging fra NAV. I meldingen varsler vi ytterligere opptrapping ved å foreslå å prøve ut et helt nytt arbeidsrettet ungdomsprogram, mer og bedre bruk av opplæring og lønnstilskudd, og flere og bedre lavterskeltilbud for unge.
– Vi er spesielt bekymret over de om lag 110 000 unge som er utenfor jobb og utdanning. Derfor kommer vi med helt nye grep, som aldri har vært prøvd ut før, i tillegg til at vi vil gjøre mer av det vi vet virker, sier Brenna.
Sysselsettingen skal øke
Regjeringen vil at flere bruker arbeidsmarkedstiltak. Det betyr at flere som står utenfor jobb skal få tilbud om kvalifisering og hjelp til å komme i jobb.
– Vi har alt å vinne på å få folk som står utenfor inn i jobb. Det er bra for den enkelte, og det er nødvendig for samfunnet. Arbeid gir en inntekt å leve av. Arbeid gir tilhørighet. Arbeid fremmer likestilling, integrering, reduserer ulikhet og motvirker fattigdom. Arbeid finansierer vår felles velferd, sier Tonje Brenna.
Regjeringen har satt som mål at andelen sysselsatte i alderen 20-64 år skal øke fra 80 ½ prosent i 2023 til 82 prosent i 2030. Det betyr om lag 150 000 flere personer i jobb innen 2030, når vi også tar hensyn til anslått befolkningsvekst.
For å nå målet vil regjeringen blant annet:
- Trappe opp og forbedre bruken av arbeidsmarkedstiltak. Det betyr at flere som står utenfor jobb skal få tilrettelagt tilbud og hjelp til å komme i jobb.
- Etablere et forsøk med nytt, arbeidsrettet ungdomsprogram, der unge får inntektssikring og der nedsatt helsetilstand ikke er et inngangsvilkår. Ungdomsprogrammet skal inneholde arbeidsrettede aktiviteter og tett oppfølging, og ytelsen forutsetter at disse aktivitetene gjennomføres.
- Etablere et forsøk med fireårig lønnstilskudd for utsatte unge. Det vil bidra til økt forutsigbarhet for arbeidsgiver og arbeidstaker.
- Offentlig sektor må bli bedre til å inkludere og bedre på å bruke arbeidsmarkedstiltak. Regjeringen tar blant annet sikte på å gjennomføre et forsøk i utvalgte kommuner for å prøve ut hvordan kommunene kan bruke lønnstilskudd, både midlertidig og varig, i større grad.
- Vurdere om unge uføre som ønsker å prøve seg i arbeid etter at det har gått noe tid, bør få målrettet informasjon om arbeidsrettet oppfølging fra NAV-kontoret.
- Bidra til at tjenestene fra arbeidsmarkeds-, utdannings- og helsesektoren blir mer koordinerte. Det er særlig viktig for unge med sammensatte bistandsbehov.
- Flere må få opplæring som kvalifiserer dem for arbeidslivet. Regjeringen vil lage et lavterskeltilbud for å gi unge kvalifisering og opplæring på arbeidsplassen, tilpasset dem som ikke klarer å gjennomføre skolen på vanlig måte.
- Regjeringen vil legge til rette for økt bruk av opplæringstiltak som gir formell kompetanse og en mer stabil tilknytting til arbeidslivet.
- Regjeringen vil bruke mer varig lønnstilskudd som alternativ til uføretrygd.
- Regjeringen vil bygge ut tilbudet om individuell jobbstøtte (IPS) der helsetjenesten og NAV samarbeider om å følge opp personer med psykiske lidelser. IPS har hjulpet mange som sto på utsida av arbeidslivet inn i jobb. Vi vil også prøve ut nye modeller for samarbeid mellom de ulike sektorene.