Foyngårdens hovedbygning har i stor grad blitt tilbakeført til slik den så ut rundt 1810, samtidig som det blant annet er installert heldekkende sprinkleranlegg og balansert ventilasjon.(Foto: Ingebjørg Øveraasen, Riksantikvaren)

Bevaringsprisen til Foyngården i Tønsberg

Huseier, håndverkere, arkitekter og antikvar har lagt ned mye arbeid i Tønsbergs landemerke – som også er barndomshjemmet til skipsreder og hvalfanger Svend Foyn.

Bygningene i Nedre Langgate 18 og Foynparken ved brygga er en sentral del av Tønsberg og regnes som et viktig kulturminne i Vestfold.

Tildelt Bevaringsprisen 2024

Hovedbygningen – også kjent som Svend Foyns fødested – er et to-etasjes, laftet midtgangshus, typisk for partrisiergårdene fra annen halvdel av 1700-tallet, med bratt, utsvaiet valmtak og stående kledning.

Riksantikvar Hanne Geiran, huseier Ronny Bjune og ordfører Frank Pedersen foran Foyngården. (Foto: Stiftelsen Gamle Tønsberg)

– Det er et utrolig viktig hus i Tønsberg, men også en bygning som har nasjonal verdi, uttalte riksantikvar Hanne Geiran på utdelingen av Bevaringsprisen 2024. Direktoratet har nå lagt til restaurerte Foyngården i sin eksempelsamling. Foyngården var et av landets første hus som ble fredet i 1924.

Huset utmerker seg ved en symmetrisk og elegant fasadeutforming i enkel klassisisme med en sober detaljering, som det fikk rundt 1810, skriver Store Norske Leksikon. (Foto: Stiftelsen Gamle Tønsberg)

Bevaringsprisen deles ut av Stiftelsen Gamle Tønsberg til huseier Ronny Bjune som også fikk mye ros for sin tålmodighet og vilje til å investere. Bjune driver restaurantvirksomheten i Foyngården og har brukt store summer fra dette på restaureringen. Fylkeskommunen har også vært en viktig økonomisk bidragsyter.

– Men det er det verdt, man må alltid se fredning i et historisk og langsiktig perspektiv. Formålet med fredning er at det skal vare evig, og i et evighetsperspektiv er ikke disse pengene vesentlig, sier Bjune til NRK Vestfold og Telemark.

Store setningsskader og vannlekkasjer

Indirekte går prisen også til arbeidet som er utført av arkitekt Thorvald Bernhard i KB arkitekter, antikvar Jørgen Solstad i Kulturarv, håndverkerne Tor Sørbø og Henrik Sand i firmaene Laft & Vøling og Sand Haandtverk og Malermesterne Juuhl & Brattfoss. Vinteren 2020 gikk de igang med prosjektet.

– Alle ville det beste, og det var stor vilje og glød til å finne løsninger, sier Ronny Bjune i sin tale ifølge Tønsberg Blad.

Foyngårdens største problem var store setningsskader som førte til at hovedbygningen seg stort på venstre side. Under bygget måtte det pæles nytt ned til fjell og konstruksjonen jekkes opp. Vannskadet tømmer er skiftet ut.

Overflatene i Foyngården er antikvarisk gjenskapt med håndtrykkede bord og tapeter i limfarge. Rundt de restaurerte pipeløpene og ovnene er brannmurene marmorert. (Foto: Malermestrene Juuhl & Bratfoss)

Målet har hele tiden vært å gjenskape mest mulig av det historiske bygget med samme materialer som det ble bygget med på 1700-tallet. Samtidig er Foyngården blitt restaurert for ny bruk som restaurant og selskapslokaler. Det er blitt et energiøkonomisk bygg med trefiberisolasjon plater i bjelkelaget og innblåst trefiberisolasjon i ytterveggene.

Foyngårdens bygningshistorie, materialer og metoder er blitt grundig kartlagt av antikvar Jørgen Solstad, som også har utarbeidet en rapport.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *