Saken som nylig ble avgjort av Finansklagenemnda gjaldt en enebolig med festet tomt på 1,3 mål på Østlandet.
Vesentlig mangel
Boligen ble markedsført med opplysninger om «stor og flat tomt på hele 1.309 m2» og «vestvendt med meget gode solforhold og har potensiale for fjordutsikt». I tilstandsrapporten ble tomteverdien oppgitt til kr 5 mill., mens boligens tekniske verdi ble satt til kr 4,2 mill.
Da kjøper befarte eiendommen etter kontraktsigneringen informerte en nabo om at det var parkslirekne på tomten. Kjøper fant etterhvert at planten dekket et areal på 30-40 kvm av tomtens nordvestlige del. Kjøper reklamerte overfor foretaket som forsikret boligkjøpet, og viste bl.a. til at det var dyrt, vanskelig og tidkrevende å bli kvitt planten, som var svartelistet/forbudt.
Foretaket avslo kjøpers krav, og viste bl.a. til at kjøper burde ha oppdaget planten, at planten i dette tilfellet medførte en begrenset ulempe, og at utbedringen kunne vært gjort langt rimeligere enn hva kjøper la til grunn.
Svartlistet og slitsom plante
Parkslirekne står på den internasjonale lista over de 100 verste invaderende fremmede arter. Den er en storvokst staude som blir opptil 2 m høy og danner tette bestander. Planten er svartlistet siden 2007 (forbudslisten) og står i fremmedartslistens høyeste kategori SE, som betyr svært høy risiko.
Parkslirekne er usedvanlig hardfør, fortrenger andre planter og sprer seg raskt. Mekanisk bekjemping (felling) av parkslirekne er svært krevende og må gjentas minst hver fjerde uke i vekstsesongen. Avkappet må behandles med største forsiktighet – det må leveres på en avfallsstasjon til forbrenning for å hindre videre spredning. Det er også høyst tvilsomt om mekanisk kontroll alene kan fjerne forekomsten. Sprøyting er dessverre den eneste metoden som gir ønsket effekt på parkslirekne, skriver Vestby kommune.
I løpet av vekstsesongen kan fragmenter av stilker, greiner og jordstengler på størrelse med en fingernegl gi opphav til nye planter og bidra til spredning til nye voksesteder.
Boligkjøper fremla et pristilbud på bekjempelse fra anleggsgartner på kr 564 975 og fikk medhold i Finansklagenemnda for at det var grunnlag for mangelsansvar etter avhl. § 3-2. Det ble vist til at planten dekket store deler av eiendommen, og at det måtte gjøres omfattende og dyre tiltak for å bekjempe planten. Det var tale om et problem som måtte følges opp over lengre tid, og kjøper pliktet å hindre spredning til nabotomter.