Terminalbygget på Gardermoen med de flotte limtrebuene i taket. Bildet er fra åpningsåret 1998. (Foto: Dag Solberg)

Jubileer for Gardermoen og flotte OL-bygg med limtre

Norsk limtrekonstruksjoner setter stadig nye høyderekorder med Treet i Bergen og Mjøstårnet i Brumunddal. Men teknologien som gjorde rekordbyggingen mulig, ble utviklet til OL-anleggene for 30 år siden.

Moelven Limtre regner Vikingskipet på Hamar som en innledning til en renessanse for trebasert ingeniørkunst i Norge. Det ble bygd til OL i 1994. Til da hadde lengste spenn med limtre vært 60 meter. Med en egenutviklet knutepunktteknologi kunne spennene forlenges. Slik kunne selskapet levere limtrebuer til Vikingskipet på Hamar og Håkonshall på Lillehammer før den prisbelønte takkonstruksjonen til Norges nye hovedflyplass på Gardermoen.

Stortinget vedtok tre

På et seminar hos arkitektfirmaet NSW nylig, fortalte Ole Wiig, en av arkitektene bak de flotte konstruksjonene, om hvordan terminalbygget ble til slik vi har kjent det siden flyplassåpningen i 1998.

Terminalbygget skulle være preget av norsk og nordisk ro, og av «stillfarende monumentalitet». Det var opprinnelig tegnet med stålkonstruksjoner i taket, men Stortinget besluttet at takkonstruksjonene skulle bygges i tre.

Arkitekt Ole Wiig og NSW arkitekter tegnet terminalbygget med den vingeformede takkonstruksjonen. (Foto: Berit Sanness, Norwegian Wood Cluster)

– Vi opplevde et politisk engasjement for å styrke bruken av norske materialer og å øke bruken av tre i terminalbygget, fortalte han, gjengitt på nettsidene til Norwegian Wood Cluster.

 

 

«Enkelt» etter Vikingskipet

Åge Holmestad, tidligere direktør i Moelven Limtre. (Arkivfoto)

Teknologien som var utviklet til Vikingskipet på Hamar, gjorde det mulig å lage limtrebuer med spenn på 96 meter. Etter det ble Moelvens oppdrag på Gardermoen relativt enkelt, sa Åge Holmestad som var teknisk sjef og senere direktør for Moelven Limtre.

­– De nye store utfordringene var knyttet til design, utforming og overflater. Terminalbygget er et eksempel på at arkitektene er våre beste venner. Arkitektene er jo mye tidligere ute med å ta opp nye ting enn ingeniørene. Sammen med arkitektene fant vi løsningene også på design, utforming og overflater, så det var et spennende bygg å jobbe med, fortalte Holmestad.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *