Kronikken er stillet til administererende direktør Jacob Mehus i Standard Norge av Brannfaglig Fellesorganisasjon og Noralarm.
Standarder kan heretter ikke skrives ut, tekst kan ikke merkes og brukes i dokumenter og man blir tvunget til å kjøpe et abonnement på hver enkelt standard – man kan ikke lenger kjøpe en standard.
Abonnementet er årlig og koster omtrent det samme pr år som man tidligere betalte for å kjøpe en standard som man kunne skrive ut og bruke igjen og igjen – år etter år uten ytterligere kostnader eller begrensninger med tanke på antall brukere.
Til tross for at Standard Norge nå tvinger brukere til å abonnere på standarder, hvilket i praksis betyr at man må kjøpe standarden hvert eneste år, så får man ikke tilgang på oppdateringer eller nye utgaver når disse kommer. Normalt fornyes standarder hvert 3-5 år.
Hvis vi tar et regnestykke på dette – hvor vi kan anta en kostnad for en standard på 1.000 kr + mva. med gammel modell og hvor ny versjon kommer etter fem år, så får vi følgende kostnadsbilde for bruk av 1 standard for 1 person:
År Gammel modell Ny modell
1 kr 1 000,00 kr 1 000,00
2 kr – kr 1 000,00
3 kr – kr 1 000,00
4 kr – kr 1 000,00
5 kr 1 000,00 kr 1 000,00
6 kr – kr 1 000,00
7 kr – kr 1 000,00
8 kr – kr 1 000,00
9 kr – kr 1 000,00
10 kr – kr 1 000,00
_____________________________________________
Sum kr 2 000,00 kr 10 000,00
Dette er sum pr standard, og man er som regel avhengig av flere standarder som underlag for å kunne bruke en standard.
I tillegg kommer en vedlikeholdsavgift som avhenger av antallet brukere.
Dette betyr at man litt forenklet har gjort bruk av Norsk Standard fem ganger så dyrt for bedriftene nærmest «over natta». Særlig for små- og mellomstore bedrifter vil nok dette treffe hardt. At dette kan være en bedriftsøkonoms «våte drøm» kan jeg godt se for meg, men dette er veldig destruktivt for bruken av standarder.
Ikke minst med tanke på at Standard Norge er helt avhengig av at de samme bedriftene stiller gratis med fagpersoner for å utarbeide og oppdatere standardene.
Som bidragsyter får man ikke en gang dekket faktiske utgifter i forbindelse med deltakelse på komitemøter, osv. Den nye salgsplattformen er et lokalt initiativ i Norge – og må vel være det nærmeste man i standardiseringens historie kommer til å «skyte seg selv i foten».
Hva tenkte dere på?
Vi ber om at den tidligere pris strukturen med mulighet for utkjøp gjeninnføres og at den «gamle» plattformen re-etableres – alternativt at man aktiverer muligheten for at bruker igjen skal kunne skrive ut fra salgsplattformen og hente ut sitater fra løsningen slik at brukervennlighet gjeninnføres.
Når man utøver kontroll av eksisterende bygninger så var det med den tidligere praksisen lett å kunne argumentere med datidens gjeldende standard. Hvordan kan dette løses etter ny ordning?
Er dette konsekvensen av TEK/VTEK nå bare henviser til gjeldende standarder? I så fall er dette en meget spekulativ måte å kunne tjene penger på, da man må betale i dyre dommer for noe som tidligere har vært gratis og at standarden mer var ett supplement til TEK/VTEK
Vi er store tilhengere av standardisering og bidrar gjerne. Standard Norge må nå passe på at man ikke blir blendet av en kortsiktig mulighet for betydelig økte inntekter og firkantet praktisering av rettigheter på bedriftenes bekostning.
Det finnes flere måter å fasilitere standardisering i en bransje på, vi håper imidlertid at vi kan fortsette med å stole på at Standard Norge utviser hensyn, romslighet og fornuft – også i fremtiden.
Christer Bjørn er styreformann i Brannfaglig Fellesorganisasjon og Kjell Randgaard er styreformann i Noralarm. Denne kronikken sto først på trykk i Brennaktuelt.no