Det har alltid vært bedrifter som drives av mestere her i landet, så de tas for gitt. De omsetter de for 156 milliarder kroner i året. Mestere og leverandørene deres betaler til sammen 32 milliarder kroner i skatt. Det representerer to prosent av statsbudsjettet.
– Det gjør mesternæringen like stor som sjømatnæringen, påpeker Elizabeth Hartmann. Kommunikasjonsmedarbeideren i Mesterbrevnemnda var svært glad for å kunne presentere disse og flere gode tall om mesterbedriftene i et debattmøte i Arendalsuka.
118.000 arbeidsplasser
Undersøkelsen er gjennomført av Menon Economics, og viser at mesterbedriftene har 70.000 ansatte. Den skaper også arbeidsplasser og verdier hos mange leverandører. Totalt skal det være 48.000 ansatte i bedrifter som leverer varer og tjenester til mestere.
Mesterne har flest ansatte i de sentrale kommunene, men de bidrar relativt mest til sysselsettingen i mellomstore kommuner. Det er 8.000 mesterbedrifter her i landet, og de langt fleste av dem er innen byggfagene.
Mestermerket fortjener anerkjennelse
– Disse tallene må dere bruke aktivt for med skattebetaling som tilsvarer to prosent av statsbudsjettet, har denne næringen stor makt, poengterte gründer og TV-kjente Arve Juritzen om resultatene i undersøkelsen.
Som bystyrekandidat for Høyre i Oslo og leder for partiets bedriftskanal, inviterte han mestere til møte om næringens utfordringer. – Vi vil gjerne høre hva som hindrer mestere i å starte bedrifter og hva som gjør det vanskelig for dem å drive når de først er kommet i gang, utdypet han.
Et verdifullt varemerke
I panelet og salen var det ingen som motsa Juritzen i at mestermerket får for liten anerkjennelse.
Byggmester Ivar Rune Ansnes, Asker, mente det offentlige må ta mestermerket med som kvalifikasjonskrav i offentlige innkjøp. – Når kontraktsparten har mestermerket, ordner mye seg sjøl. Det er bedrifter som har egne ansatte og som driver utdanning av nye håndverkere, påminnet han om.
– Vi vil gjerne bidra til at mestermerket blir det kvalitetsstemplet det fortjener, og blir en del av kvalifikasjonene ved offentlige innkjøp, forsikret LO-sekretær Trude Tinnlund. Hun mente næringsminister Jan Christian Vettre (Ap) vil ha forståelse for det.
– Mesterbrevets verdi er undervurdert, det er for lett å starte bedrift uten mesterbrevet, mente Marianne Røiseland i Rørentreprenørene Norge.
Må opprettholde nivået
Fagsjef Øivind Ørnevik i Byggmesterforbundet understreket at et stort behov for fagfolk i åra som kommer, ikke må løses ved å senke nivået i utdanningen:
– Nå i forbindelse med flommen, ser vi at det kommer til å være behov for fagfolk til gjenoppbyggingen, og byggmestre vil få mye å gjøre. Men å utbedre skader etter flom er komplekst, og vil stille krav til kompetansen hos de utførende. Faglige utfordringer etter skader vil bransjen stadig måtte løse, sa han.
– Alle vil trenge fagfolk og vi kommer til å måtte bygge smartere med ny teknologi framover. Det vil kreve mer kompetanse, konstaterte også Kjetil Tvedt, kompetansedirektør i BNL (Byggenæringens Landsforening). Han sa det er håp i dagens unge: – De er interessert i «skills», det er kult å kunne praktiske fag, mente han.