Natt til 7. august 2021 brant et kommunalt boligbygg ned på Lone i Bergen. Store verdier gikk tapt og fortsatt pågår det konflikter mellom utførende firmaer, forsikringsselskaper og Bergen kommune om ansvaret for Lonebrannen.
Les også: Balkonger og konstruksjoner i tre gjorde at brannen spredte seg raskt (+)
Ikke akseptabelt i Norge
FRIC (Fire Research and Innovation Centre) tar ikke stilling til hvem som har skylda for hva, men hvilke tekniske feil ved bygget som bidro til at brannen oppstod og spredde seg på få minutter i den fire etasjer høye boligblokken. Rapporten kan du laste ned her.
– Analysen har vist at brannutviklingen i leilighetsbygget på Lone ble så rask og intens på grunn av en uheldig kombinasjon av materialbruk og geometri i balkongene, og det at brannen startet utvendig, skriver FRIC som påpeker at boligblokken med tre ikke er unik i Norge.
– Det finnes en rekke fleretasjes boligbygg med trefasader og balkonger i tre. I lys av dette bør det gjøres en vurdering av om regelverket – og da primært veiledningen til byggteknisk forskrift – bør endres for å forhindre liknende branner, heter det i konklusjonen.
Brannprosjekteringen av bygget på Lone brøt ikke nødvendigvis brøt med sikkerhetsnivået basert på ytelser gitt i VTEK10.
– Men det er urimelig at en slik brannutvikling skal kunne anses som akseptabel i Norge. Vurderingen av fravik var lite helhetlig, og fravik ble ikke godt nok vurdert i sammenheng med hverandre, og med den tiltenkte bruken av bygningen. Dokumentasjonen av fravik var ikke i overenstemmelse med dokumentasjonskravet i TEK § 2-1 (Verifikasjon av funksjonskrav), uttaler FRIC.
Tiltak som kan hindre slike branner
– Ut fra gjennomgangen av brannen har vi identifisert en rekke områder der det er rom for forbedringer som kan forhindre liknende branner i fremtiden. Dette innebærer anbefalinger til presiseringer av veiledningen til byggteknisk forskrift, tiltak som kan bidra til å styrke beboernes sikkerhet, og anbefalinger til videre arbeid for å øke brannsikkerheten i tilknytning til balkonger og svalganger, skriver FRIC i rapporten.
De foreslår følgende tiltak for å forhindre lignende branner i fremtida:
Ved brannprosjektering av tilsvarende bygninger må man gjøre en helhetlig vurdering av brannsikkerheten der følgende faktorer inngår:
• betydning av brennbare materialer i kledning, balkongkonstruksjon og rekkverk
• betydningen av balkongenes geometri
• betydningen av endring av kledningens brannegenskaper over tid og som følge av
værpåkjenning
• ulike muligheter for utvendig brannstart
• muligheter for utvendig brannspredning fra balkong til balkong, både horisontalt og
vertikalt
• behov for sprinkleranlegg på balkong
• muligheter for at innvendig sprinkleranlegg vil detektere og begrense en utvendig brann
– I bygninger der det er krav om sprinkleranlegg kan ikke sprinkleranlegget anvendes som kompenserende tiltak ved behandling av fravik fra preaksepterte ytelser. Dette vil redusere sikkerheten til et uakseptabelt nivå, uttaler FRIC.
Rapporten foreslår også endringer i veiledningen til byggteknisk forskrift.
– Det bør gis tydeligere veiledning på hvordan fasader og balkonger kan utformes for å forhindre utvendig brannspredning, skriver FRIC som også mener at det bør vurderes om materialer i rekkverk på balkonger og svalganger, i tillegg til materialer i lette skillevegger mellom balkonger, bør regnes som «utvendige overflater» eller «overflater på ytterkledning», slik dette angis både i TEK10 og TEK17.
– Det bør vurderes å kreve sprinkleranlegg på balkonger som er utført med bæresystem i tre, uansett åpenhet av balkong. Fraviksvurdering med hensyn til åpenhet av balkonger bør frarådes, inntil risikoen er nærmere undersøkt. Veiledningen bør presisere at balkonger skal fungere som kjølesoner, også i sprinklede bygg når balkongene ikke sprinkles, foreslår FRIC i rapporten.