Brannvesenet i Bergen har etterforsket boligbrannen siden 8. august og presenterte sine foreløpige funn på et seminar hos FRIC (Fire Research and Innovation Centre). Den endelige rapporten om brannen på Lone i Bergen ventes ved årsskiftet.
Les også: Kebony beholder brannklasse D etter nye tester og klassifisering og Hvorfor brant boligblokken ned så fort? (+)
Endret fasaden på boligblokken
De 24 leilighetene i blokken ble egentlig prosjektert med balkonger og utvendige brannskiller i betong, samt rekkverk av stål. Dette ble etterhvert fraveket av Bergen kommune, fordi man ønsket mindre innsyn til beboerne i sosialboligene.
På seminaret til FRIC bekrefter Bergen brannvesen at disse løsningene bidro til den kraftige spredningen av brannen.
– Dersom balkongane hadde blitt utført i materialer med bedre brannhemmende kvaliteter, ville kanskje brannen ha utviklet seg senere, sa avdelingsleder Janicke Larsen i Bergen brannvesen på seminaret.
Larsen pekte også på langvarig tørke i vegetasjonen og trevirket, samt kraftig vind som medvirkende årsaker. Tidligere mistanker om påtenning, er ikke lenger en del av etterforskningen.
Manglet utvendig sprinkling
Sidan 2014 har brannvesenet i Bergen kjørt ut 11 ganger til den kommunale boligblokken. Under brannen hjalp beboerne hverandre slik at ingen mistet livet, men brannvesenet stusser over at boligblokken ikke hadde en høyere risikoklasse enn klasse 4.
Byggteknisk forskrift slår fast at hele eller delvis innebygde balkonger skal sprinkles, og brannvesenet sier at utvendig sprinkling kunne ha avverget eller forsinket storbrannen i dette tilfellet. Kravet om sprinkling ble fraveket og dette ble godtatt av kommunen.
Larsen påpeker at skilleveggene mellom balkongene ikke gikk helt opp til veggen. Dette tiltaket kunne også ha forsinket spredningen av brannen, mener avdelingslederen i Bergen brannvesen.