Gjennom tiltaket «Samarbeidsmodell Oslo» får voksne innvandrere mulighet til å ta fagbrev og lære norsk i sine lærebedrifter. I går mottok de første 14 tømrerlærlingene fra ordningen sine svennebrev på Oslo rådhus.
Les også: Signerte 18 viktige lærekontrakter
– De har virkelig stått på i fire år
– Etter læretiden i Skanska er jeg nå fast ansatt der. Jeg stortrives som tømrer og med å bygge det nye regjeringskvartalet i Oslo, sier tømrersvenn Yassine Bouafi til Byggmesteren.
I fire år har Bouafi og hans 13 klassekamerater vært fire dager i bedrift og en dag på Hellerud vgs. Nå lønner strevet seg: De har fått faste jobber som tømrere i lærebedrifter som Skanska, Oslo Byggentreprenør og Brødrene Hammerstad AS.
Slike vekslingsmodeller er et krevende løp for voksne elever som ofte har familier. Heldigvis har tømrerklassen blitt fulgt hele veien av sin faglærer Ben Ivar Engebretsen, som også er utdannet tømrer.
Prosjektet regnes som et unikt tilbud innen byggfag, der både stat, kommune og Oslo Voksenopplæring bidrar med ressurser slik at flere voksne innvandrere får praktisk språkopplæring og fullfører sin fagutdanning innen tømrerfaget, kokk-og servitør og helsefag. Tiltaket gir nå så gode resultater at Oslo kommune vil fortsette med Samarbeidsmodell Oslo.
– Elevene har utviklet seg veldig siden starten i 2018. Alle har blitt faglig trygge og stolte tømrere. De er blitt mer selvstendige ute i bedriftene. Nå forstår de hva arbeidet går ut på og hvordan det skal utføres, sier Engebretsen som har fått et nært forhold til alle i klassen.
– De har hele tiden vært nysgjerrige på tømrerfaget, norsk og utdannelsen sin utenfor skoletida. Så jeg har svart på meldinger og forklart hva ting betyr når de spurte, sier faglærer Engebretsen som nå er igang med neste tømrerklasse for voksne innvandrere på Hellerud videregående skole.
Riktig integrering og rekruttering
– At de fleste fra klassen allerede har fått jobb som tømrersvenn i sine lærebedrifter, viser at Samarbeidsmodellen Oslo virker, sier daglig leder Harald Hansen i Opplæringskontoret for tømrerfaget.
Tømrerklassen startet i august 2018. Allerede i mars 2019 var de ute i lærebedriftene.
– Denne vekslingsmodellen er særlig bra for å lære norsk. I motsetning til et ordinært skoleløp, kan vi fokusere mye på språkopplæring i starten. Når elevene mestrer mer av språket, får de mer utbytte av fellesfagene som de får mer av senere i perioden. Det er helt genialt at vi kan skyve slik på timeplanen, fastslår Hansen.
Vekslingsmodeller som Samarbeidsmodell Oslo vil bli mer aktuelle om Fullføringsreformen innføres (regjeringen har som mål at ni av ti skal fullføre og bestå videregående opplæring i 2030, red.)
– Dette kan åpne for at også andre grupper enn flyktninger og nye innvandrere kan bli omfattet av slike modeller.
På sikt kan dette bli en ny og viktig rekrutteringskanal for tømrerfaget i Norge.
– Si at ikke bare flyktninger kan søke om å gå dette utdanningsløpet i tømrerfaget, det ville betydd mye for byggebransjen og alle voksne som trenger en fagutdanning. Bare i Oslo er det flere skoler som kan tilby et slikt løp til arbeidsinnvandrere, parallelt med sine vanlige byggfagklasser, forklarer Hansen.
Men vekslingsmodeller som tar fire år å gjennomføre, er ikke noen «quick fix» for byggebransjen eller NAV.
– Å lære norsk som voksen tar sin tid. Skoleeiere og lærebedrifter må investere mer tid og ressurser for å få elevene gjennom fire års utdanning. Samarbeidsmodellen Oslo viser oss at elevene må følges tett og få praksis i gode lærebedrifter hele veien. Det holder ikke med et intensivkurs i norsk og så praksis – de må lære i et annet tempo, ellers fullfører ikke like mange som denne klassen, fastslår Harald Hansen i Opplæringskontoret for tømrerfaget.
