Nå er den siste av dem ferdig, og den spesielle takluka er blitt som et fint møbel. Den består av ei rektangulær ramme med skinn spent i bue over, en tro kopi av luka den skal erstatte. Et langt skaft er hengslet slik at man kan åpne og lukke luka fra gulvet et par meter under.
Her var det nyttig med kompetanse i finsnekring og garving! Jansson hadde fagbrev som møbelsnekker da han kom fra Sverige til garverutdanning i Vågå nord i Gudbrandsdalen.
I snart et halvt år har han vært garver ved Maihaugen på Lillehammer som hospitant i Norsk Håndverksinstitutts satsing «Ungt Tradisjonshåndverk».
Les også: Linus (23) har valgt noe altfor få gjør
Skinn fra kumage
Sammen med flere garvede reinskinn og garvede okselær til belter og vesker, er skjålukene noe av det han har arbeidet med i hospitantperioden.
Den siste av dem skal brukes til Øygardsselen på Maihaugen, ei årestue fra 1680.
– Den er blitt så autentisk som mulig. Jeg har fått en beskrivelse fra Folkemuseet og valgt materialer etter det. Her skulle det brukes skinn fra kumage som er spent over einerkvister for at skinnet skal bue seg. Selve ramma er i furu, og så har jeg brukt gran og bjørk i stang og stangfeste, forklarer Jansson.
Han legger til at det tradisjonelt har vært lokale variasjoner i materialvalg til slike luker, avhengig av hva man hadde tilgjengelig. Fra Lofoten skal det være eksempel på at det er brukt skinn fra fisk, andre har brukt griseblære.
En myk start på arbeidslivet
– Hospitantperioden ble en myk start på arbeidslivet, mener Frode Jansson. – Jeg har brukt tid på å demonstrere faget og jeg har lagd utstyr jeg trenger for å drive som garver.
– Det er inspirerende å vise fram hva en garver gjør. Kanskje det kan spore andre til å velge faget også. Det trengs etter at utdanningen nå er lagt ned, forteller han.
Jansson har planer om å begynne for seg selv og har tilbud fra et slakteri i Øyer ved Lillehammer om å disponere lokaler og få tilgang til skinn som kan bearbeides.
– Det er viktig å ta vare på ressursene våre, det gjelder også skinn fra dyr som er slaktet. Skinnene som ikke skal garves og bearbeides, blir kastet og det må visst slakteriet betale høy kilopris for. Noen skinn kan bearbeides i hele størrelsen til sitte- og liggeunderlag eller til pynt i interiøret. Andre skinn brukes til for eksempel knivslirer og andre skinnprodukter, forklarer Jansson.
Fire hospitanter i Ungt tradisjonshåndverk
Frode Jansson er en de av fire første hospitantene i Ungt tradisjonshåndverk som drives av Norsk Håndverksinstitutt.
– En hospitant som Frode er med på å skape liv på museene, påpeker Eivind Falk, daglig leder i Norsk Håndverksinstitutt.
– Hospitantene får vist besøkende at fagene lever og at tradisjonshåndverket tilhører framtida. I museenes formidling til en ny generasjon er det mye mer virkningsfullt at en unge håndverkere viser fram gamle teknikker enn om en godt voksen skulle gjøre det, mener han.