– Jeg liker å jobbe med eldre bygg, og se hvor viktig materialkvalitet har vært tidligere. Det lærer vi ikke noe om i dagens tømrerutdanning, sier Olhans.
I snart seks måneder har han vært med på å flytte eldre laftede hus på Glomdalsmuseet i Elverum. Linus er hospitant som en del av Norsk Håndverksinstitutts satsing på «Ungt tradisjonshåndverk», og har jobbet sammen med museumshåndverkeren Henrik Josefsson.
– Det var fem laftehus som måtte flyttes fordi museet bygger et nytt stort magasin. Henrik hadde gjort ferdig de to første da jeg kom med i våres, forteller Olhans.
– Når det går mot jul, vil alle være ferdige. Jeg må gi meg midt i november når hospitantperioden er over.
– Når vi tar ned hele bygget, er det lettere å skifte ut det som er råttent. Men siden det er en del av museet, må vi bare ta ut det som er helt nødvendig. Vi lager en «spuns» eller «halvsåling» når vi ikke kan bytte hele stokken.
Vinn-vinn for museum og håndverker
«Ungt tradisjonshåndverk» er startet for å styrke rekrutteringen innen flere fag. Hospitanter som Linus, arbeider i et fagmiljø på museene med konkrete arbeidsoppgaver. Samtidig får museene bidrag til å løse oppgaver.
Ett av målene med prosjektet er at de unge skal bli kjent med andre fagfolk og bygge seg nettverk for framtida. For Linus Olhans blir den hensikten oppnådd. Han skal starte som selvstendig næringsdrivende og har jobb som venter sammen med en mer erfaren håndverker på Ilseng ved Hamar.
I hospitantperioden har han også praktisert ei uke i et privat byggefirma som driver mye med rehabilitering og restaurering.
– I det firmaet fikk jeg se litt av hvordan det er å drive virksomhet og forholde seg til kunder. På museet lever man jo i en litt mer beskyttet tilværelse, poengterer han.
I seks måneder er Linus Olhans hospitant ved Glomdalsmuseet i Elverum. (Alle foto: Christine Sundbø)
Fra båt til laft
Linus Olhans hadde tatt svennebrevet da han fikk interesse for tradisjonelle byggemåter.
– Jeg lærte tradisjonell båtbygging og lafting som elev ved Fosen Folkehøgskole i Trøndelag for to år siden. Det ga meg smaken på tradisjonshåndverk.
– Hva vil du si til andre unge om å velge som du har gjort?
– Det er et stort behov for håndverkere som kan restaurere og ta vare på gamle bygninger. Og dette er veldig i tida vi lever i. Det handler om å ta vare på ressursene. Vi restaurerer et vindu, bytter det som er råttent og må ikke kjøpe det nytt. I jobben hos en entreprenør i Oslo var jeg med på å bytte vinduer som var bare noen få år gamle, fordi folk ville ha noe større, og jeg har byttet kjøkkeninnredning som huseierne var lei av. Det er jo ikke holdbart! fastslår Olhans.
Fortidsminneforeningen arrangerer kurs for å få rettet opp det gamle grisehuset ved Karusbakken i Vågå. Her er Linus Olhans (nr. 2 fra høyre) sammen med : Øystein Parelius Hatle, formidler Audun Eken, Linus og Rudolf Saaromaa.
(Foto: Christine Sundbø)
Fakta: Ungt tradisjonshåndverk
Startet av Norsk Håndverksinstitutt som en treårig pilotprosjekt med 15 stillinger i ulike fag. Unge mellom 18 og 25 med fag- eller svennebrev kan søke.
Finansieres av Sparebankstiftelsen DNB, Viken og Innlandet fylkeskommuner.
Fire museer er med i prosjektets oppstart.
Norsk Håndverksinstitutt har kontorer på Lillehammer i ett av byhusene som ligger på museumsområdet på Maihaugen.