Energipolitisk rådgiver Linda Ørstavik Öberg i Huseierne. (Foto: Christiane Ylven Vibe/Huseierne)

Om ikke nå: Når skal vi ta ENØK på alvor?

Nok snakk om kinderegg og lavthengende frukter. God gammeldags ENØK og energieffektivisering er i ferd med å bli buzzord som alle elsker å bruke, men som utløser lite politisk handlekraft.

Det siste året har vært preget av skyhøye strømpriser, og det har blitt helt klart hvor sårbare vi er fremover med tanke på tilgang til energi.

Utallige utredninger settes i gang, utvalg settes ned og ordninger evalueres. Man kan få inntrykk av at det gjøres mye på ENØK, men sannheten er at absolutt ingenting skjer.

For når skal vi slutte å se på norske husholdninger som en del av problemet, og heller fokusere på at landets boligeiere er og må være en viktig del av løsningen?

Vi må tørre å satse, ikke fortsette å lene oss tilbake og tenke at dette går av seg selv.

 Kutt av 10 TWh – planen som aldri kom

Planen for energisparing i bygg har latt vente på seg, men vi var mange som håpet at den som venter på noe godt ikke venter forgjeves.

Helt siden 2016 har målet vært å spare 10 TWh i norske bygg innen 2030. Nå er det lagt frem en plan, eller er det egentlig det?

Tidligere i uken kunne vi så fint lese at seks nye tiltak settes inn, men dette er kjente tiltak som det ikke følger nye penger med. For oss som har sluttet å tro på julenissen, så er det ingen mulighet for at denne listen vil gi 10 TWh energisparing i bygg.

Det kommer ikke friske midler inn til tiltak i husholdningene, Enovas mandat er det samme og det kommer ikke endringer i eksisterende ordninger eller nye på plass i Enovatilskuddet.

Det gis også inntrykk av at husholdningene får mer, men sannheten er faktisk det motsatte.

Kreativ pengeflytting

Rettighetsbasert eller ikke. La oss ettergå nyheten om at Enova fra 2021-2024 stiller 1,1 milliarder kroner til disposisjon for ENØK-tiltak i husholdningene.

Aller først, hvert år betaler norske husholdninger inn 400 millioner kroner til Enova over strømregningen – noe som tilsvarer 1,6 milliarder kroner fra 2021-2024. Så hvis vi først skal snakke om hvem som får penger av hvem, så bør det nevnes.

Så er det slik at Enovas ramme til husholdningene er 300 millioner kroner årlig, altså 1,2 milliarder i samme periode. Hvis vi hiver på de 100 millionene ekstra som partiene ble enige om i fjor, så er den totale rammen for husholdningene hos Enova 1,3 milliarder i perioden 2021-2024.

Det at rammen ser ut til å ha krympet fra 1,3 til 1,1 milliarder er altså pakket inn som en gladnyhet for landets husholdninger.

Hvis vi leser litt grundigere skriver regjeringen at det for 2023 foreslås at 200 millioner kroner av Enovas årlige bevilgning øremerket husholdninger og forbrukere er foreslått overført til Husbanken for å finansiere energioppgradering i kommunale boliger.

Det er nok der de savnede pengene har tatt veien, men betyr det at ytterligere 200 millioner forsvinner i 2024?

I så fall bedriver regjeringen i beste fall en stille omfordeling av forbrukernes penger fra husholdningene og Enova til kommunale boliger gjennom Husbanken – pent forkledd som «støtte til energitiltak for husholdninger med lave inntekter»

For det er kommunene som kan søke denne støtten og gjennomføre tiltak, ikke beboerne.

Mindre til husholdningene, ikke mer

Hvis 200 millioner av en årlig ramme på 300 plutselig går til Husbanken, så er det naturlig nok lite igjen til ENØK-tiltak i husholdningene.

Men det er ikke mangel på penger som er problemet, alt er prioritering.

For samtidig foreslår regjeringen å øke bevilgningen til Enova med 500 millioner kroner, noe som innebærer at Enova totalt sett vil ha 4,5 milliarder kroner å rutte med i 2023. Sammen med økningen i 2022, har regjeringen nå totalt styrket Enova med rundt 1,2 milliarder kroner.

På samme tid håver staten inn penger på økte kraftpriser, og vi leser om familier som sliter med trekkfulle boliger og høye strømregninger. Å få ned energiforbruket er plutselig blitt det man snakker med naboen om ved postkassestativet.

Likevel tar ikke regjeringen lissepasningen, og man kan jo undre. Hvis ikke dette er tidspunktet for å satse på en storstilt energieffektivisering i bygg, når skal vi da gjøre det?

For hvis vi får nok boligeiere til å gjøre de riktige tingene, så setter vi de i bedre stand til å takle høye og svingende strømpriser – som igjen gjør de mindre avhengige av statlige støtteordninger. Vi frigjør også verdifull energi i en tid hvor vi trenger det som mest.

Men å få støtte til viktige energitiltak som etterisolering av vegg og tak, bytte av vinduer eller anskaffelse av varmepumpe blir en stadig fjernere drøm – i alle fall hvis den reelle søkbare potten for Enovatilskuddet vil være 100 millioner årlig fremover, og Enovas mandat fortsatt ligger fast.

Enova har penger, men ikke til husholdningene

Regjeringen skriver selv at: «Enova er en spydspiss i å støtte senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon av klima- og energiløsninger»

At dette mandatet også gjør dem til bremsekloss for en storstilt energieffektivisering i norske hjem når aldri festtalene.

For det er sannheten. Regjeringen er ikke opptatt av energieffektivisering i folks hjem, hadde de vært det så hadde de lagt midler på bordet og sørget for at Enova kan støtte flere tiltak enn i dag.

Takk for nesten ingenting!

Da gjenstår det bare å si tusen takk til regjeringen for at de i det minste styrker informasjonsopplegget om energisparing knyttet til husholdningene. Vi vet at mange boligeiere der ute gjerne vil bidra, men de er usikre og vet ikke nok om støtteordningene og tiltakene til at de hopper ned fra gjerdet. Så dette er faktisk et viktig tiltak som vi ser frem til å få på plass.

Så får det som før være opp til husholdningene selv å gjøre ord til handling.

Og når det kommer til finansiering av NVE som Enøk-koordinator, så forventer vi at midlene kommer fra et annet sted enn husholdningene.

Fordi småpengene som er igjen vil vi helst beholde til reelle tiltak som faktisk beviselig får ned energiforbruket i boligene våre!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *