Tidig om morgenen 15. august 2022 meldte veitrafikksentralen at Nye Tretten bru hadde kollapset, mens en betongbil og en personbil befant seg over elva. Ingen ble skadet i ulykken, men hele limtrebrua ligger nå i lågen.
Les også: Limtrebruer er trygge
Sto i ti år
Nye Tretten bru ble åpnet i juni 2012 og erstattet da en over hundre år gammel fagverksbru i stål. Fagverksbrua i limtre var ti meter bred, hadde et hovedspenn på 70 meter og totallengde på 148 meter. Broen kollapset i hele lengden.
Tretten bru er bygget med leveranser fra Moelven og prosjektert av Norconsult i samarbeid med Plan Arkitekter.
Ser igjen på brukollaps i 2016
Tretten bru var i samme konstruksjonstype som Perkolo bru ved Sjoa som kollapset i februar 2016. En tømmerbil kjørte over brua og sjåføren ble skadet i ulykken. Statens vegvesen åpnet så en større granskning av kollapsen med eksperter fra Reinertsen AS og leverandøren Moelven Limtre.
Elleve lignende limtrebruer – blant dem Tretten bru – ble i 2016 midlertidig stengt og kontrollert av en faggruppe fra Statens vegvesen. Kontrollrapporten fra granskningen fant da ikke lignende prosjekteringsfeil på noen av de andre bruene.
– Rapporten friskmelder både limtre som konstruksjonsmateriale og bruer laget i limtre. Det er ikke funnet svakheter ved tre som byggemateriale i bruer. De inspeksjonene som er gjennomført nå har ikke avdekket skader som reduserer bruenes bæreevne. Det er heller ikke funnet tegn til overbelastning. Det vil si at limtrebruer er trygge, sa direktør Rune Abrahamsen i Moelven Limtre i 2016.
7 kommentarer til “Limtrebru på Tretten kollapset”
Dette bør bli slutten på disse idiotiske limtrebroene. En bro bør kunne stå i minst tusen år — ikke kollapse etter 10 år.
Betongbroer har en levetid på maksimalt 150 år, men den idiotiske veisaltingen i Norge redusere levetiden på betongbroen grunnet armeringskorrosjon. Betong står også for 5% av verdens klimagassutslipp.
Derfor bør vi gå tilbake til å bygge steinhvelvbroer som kan stå i minst tusen år.
Åros bru er en steinhvelbro på fylkesvei 35 i Sokndal kommune i Rogaland. Den sto ferdig i 1999 og kostet nesten dobbelt så mye som en tilsvarende bro i betong ville ha gjort, men pengene spares relativt fort inn igjen fordi steinbroer er vedlikeholdsfrie.
Hvis en sjekker via google maps så vises det skrueforbindelser både for overgurt og undergurt i knutepunktene for fagverket — lokalisert like innenfor stålpæler på E6 siden (muligens tilsvarende situasjon på den andre siden). Dette er veldig risikabelt pga komplisert kraft og momentbilde i knutepunktene som krever veldig nøyaktige antagelser og beregninger og lite gir lite eller ingen redundans hvis noe går galt. Det er mye sikrere med disse forbindelsene midt mellom knutepunkter. Tenker dette var gjort fordi det er ‘enklere’ å instalere… M.a.o. ikke et limtre problem men systemfeil, d.v.s. mangel på erfarne personer (med grått hår) involvert i beregninger og sjekking… Just my 2 cents.
Var dette ei fagverksbru? Tviler på dette.Myndighetene sitter vel å stempler tegninger og går ut fra alt er ok.Hvem kontrollerer ferdig produkt?.Blir heretter betendkt å kjøre over disse bruer.Tror ikke nye Mjøsbrua blir et sjansespill etter dette.
Her burde man vel gå tilbake til 2012 og se hvem som leverte materialer, og om Moelven brukte norske eller importerte materialer! Mye hurtigvokst tre fra Polen ble brukt på denne tiden.
Den mest sansynlige årsak kan være svikt i fundamentet for den den slanke pilaren!
Statens vegvesen har laget en informasjonsside om Nye Tretten bru med tegninger, rapporter ol Du finner det her https://www.vegvesen.no/om-oss/presse/aktuelt/2022/08/tretten-bru/
De slanke søylene på østsiden av brua var utsatt for belastninger fra flom-vannet; belastningen vil ikke ha vært rent statisk, men også dynamisk p.g.a. virvelavløsning.
Er det (vil det) undersøkt om frekvensene til virvelavløsningen sammenfaller med noen av brosystemets egenfrekvenser?