Norge vil mangle 90.000 fagarbeidere innen 2035. Regjeringen vil at flere skal velge yrkesfag, få læreplass og fullføre fagbrevet, skriver Kunnskapsdepartementet og statsråden i en pressemelding.
Les også: UiA-forsker sier satsingen på yrkesfag er mislykket og Jo, praktisk læring vil gi resultater
For mange står uten læreplass
I 2022 vil det brukes mer enn én milliard på yrkesfag og kvalifisering. Tiltakene handler om å følge opp elevene tettere gjennom skoleårene på yrkesfag og når de går ut i bedrift som lærlinger, skaffe flere læreplasser og satse på kvaliteten i yrkesfagsopplæringen.
I 2021 søkte 30.300 om læreplass, og 6600 fikk ikke læreplass. Av disse 6600 begynte 1240 på VG3 i skole, og 1060 ble lærekandidater med mål om kompetansebevis. 4300 var ikke registrert med læreplass eller annet tilbud innen utgangen av 2021.
– For mange står uten læreplass. Dette er en svakhet i opplæringssystemet vårt. Vi vet at sjansene for å fullføre med fag- eller svennebrev øker for de som får en læreplass. Derfor vil regjeringen jobbe sammen med fylkene, partene i arbeidslivet og næringslivet jobbe for et kraftfullt yrkesfagsløft, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).
Dersom tiltakene fører til at flere fullfører og består VGO, og senere deltar i arbeidslivet, vil de samfunnsøkonomiske gevinstene være betydelige. Flere i arbeid og høyere kompetanse i arbeidsstyrken gir høyere økonomisk vekst og mer velferd. Bedre inkludering i arbeidslivet kan også gi lavere trygdeutgifter. For den enkelte vil det å ha fullført videregående opplæring og en sikrere tilknytning til arbeidslivet bety høyere inntekt og økt livskvalitet.
– At yrkesfag er viktig og attraktivt må både synes og oppleves i grunnskolen, i yrkesfagopplæringen, og i skikkelige arbeidsforhold og lønnsvilkår når lærlingene er klare for arbeidslivet. Vi jobber langs flere akser. Flere skal fullføre videregående opplæring og ta fagbrev, flere voksne skal ta fagbrev og vi må stille strengere krav til seriøsitet og lærlinger i offentlige innkjøp, sier Brenna.
Yrkesfags- og kvalifiseringsmilliard
Regjeringen har bevilget til sammen 370 mill. kroner til fylkeskommunene for å styrke arbeidet for flere læreplasser i 2022. Målgruppen er både elever som allerede fra VG1 har en risiko for ikke å få læreplass og elever som er i VG3 i skole og som trenger læreplass. Fylkeskommunene skal ha handlingsrom til å bruke midlene i tråd med lokale behov og i samarbeid med partene i arbeidslivet.
Det brukes 304,5 mill. kroner til at personer uten lovfestet rett til videregående opplæring skal få mulighet til å fullføre videregående opplæring. Flere som allerede har studie- eller yrkeskompetanse fra videregående opplæring, skal få tilbud om å ta et fagbrev. Tilskuddet på 111,8 mill. kroner legger til rette for å finansiere en yrkesfaglig rekvalifiseringsrett i videregående opplæring.
Per 1. okt 2021 var det 1022 registrert i ordningen «Fagbrev på jobb». 46 mill. kroner skal stimulere til at flere tar i bruk ordningen.
Regjeringen vil tilrettelegge for mer fleksible og tilpassede opplæringsløp i videregående opplæring og bruker 80 mill. kroner på mer fleksible og tilpassede opplæringsløp. Dette er viktig for å gjøre videregående opplæring mer tilgjengelig for den voksne gruppen.
Lærerne som utdanner elevene er avgjørende for å forberede og motivere elevene til å bli lærlinger og ta fagbrev. Gjennom Yrkesfaglærerløftet tilbys yrkesfaglærere etter- og videreutdanning. I 2022 gjennomføres det et forskningsprosjekt på hvordan vi best kan finansiere utstyr til yrkesfag, der det i 2021 og 2022 er fordelt 77 mill. kroner.
Det er verdifullt at fagpersoner fra arbeidslivet blir direkte involvert i opplæringen på yrkesfag. Gjennom Yrkesfaglærer 2 får flere fagpersoner mulighet til å gi opplæring til elever på yrkesfag om tema innen fagpersonens fagområde, og som er relevant for elevenes utdanningsprogram.