Tonje Brenna, AP, Kunnskapsminister. Foto: Ilja C. Hendel

Jo, praktisk læring vil gi resultater

– Da jeg nylig startet arbeidet med en ny stortingsmelding om ungdomsskolen, var et av budskapene mine at vi vil ha mer praktisk og variert læring, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i sitt tilsvar til kritiske forskere.

Det er mye som er bra i norsk skole. Samtidig melder mange elever at de er lite motivert, kjeder seg og gruer seg til å gå på skolen. Unge stresser mer, og bruker mye tid på skjerm.

Les også: Ti års satsing på yrkesfag – null resultater

For mange går ut av ungdomstrinnet med for svake resultater. Det skal vi ta på alvor. Min ambisjon er at grunnskolen skal forberede og motivere til alle utdanninger. Jeg tror noe av løsningen er at vi gir rom for ulike typer læring, og at den offentlige fellesskolen får prøve ut nye løsninger. I arbeidet med nytt innhold i ungdomsskolen skal vi lytte til de som kjenner hverdagen i skolen best, blant annet de ansatte, elevene og foreldrene.

I en kronikk i Byggmesteren er førstelektor Frank Egeland, universitetslektor Aina Kristiansen og professor Grete Haaland svært kritiske til ulike regjeringers satsinger for å fremme interessen og mulighetene for yrkesfag. De mener det ikke har gitt resultater.

Hele grunnskoleløpet skal være en forberedelse for både yrkesfag og studiespesialiserende, og da må elevene møte både teoretiske og praktiske utfordringer. Denne regjeringen har en annen politikk enn den borgerlige regjeringen hadde. En av de viktigste forskjellene er at vi har et bredere syn på hva kunnskap er: Kunnskap handler om mer enn lesing, skriving, regning og det å tilegne seg kunnskap teoretisk. Kunnskap er også sløyd, naturfag, gym, praktisk læring og lek.

Vi har allerede tatt grep. For det første skal ungdom som starter på yrkesfag, være trygge på at de skal få fullføre. For mange står hvert år uten læreplass. Dette er ikke bra for den enkelte, og heller ikke for arbeids- og næringsliv, som trenger arbeidskraft.  Derfor styrker denne regjeringen satsingen på bedre og tettere oppfølging av elever fra de begynner i første klasse på yrkesfag, slik at flere kan komme i kontakt med bedrifter som kan være aktuelle for læreplass tidligere.

For det andre har vi satt i gang en storrengjøring for et mer seriøst arbeidsliv. Et trygt og anstendig arbeidsliv er viktig både for voksne arbeidstakere og for de unge som er i praksis og i læretid.

For det tredje satser vi på å bre ut kompetansen til lærerne. Norsk grunnskole skal være i front når det gjelder å utvikle praktisk pedagogikk og didaktikk. Men da må det også være en kompetanse lærerne får utvikle. I motsetning til den forrige regjeringen, satser denne regjeringen på praktiske og estetiske fag, og videreutdanning av lærere i disse fagene. Jeg mener det vil ha betydning for elever som motiveres av praktisk læring. Samtidig ser jeg på hvordan vi kan forbedre videreutdanningsprogrammet, sammen med partene.

For det fjerde skal vi legge til rette for at skolene skal kunne ta ut potensialet i de nye læreplanene.  Disse legger til rette for, og stiller krav til praktisk læring. Det vil ha betydning også for yrkesfagene, rett og slett fordi flere elever vil kunne oppdage tidligere at de både mestrer og trives med praktisk arbeid. Det skal være rom for dybdelæring, kritisk tenkning og refleksjon, noe som er viktig for alle elever. Skolene må få tid og ro til å ta dem i bruk, og vi må la de nye læreplanene virke før vi trekker noen konklusjoner. Jeg har tillit til at lærerne bruker læreplanene som gode verktøy for planlegging og gjennomføring av undervisning.

Jeg er enig i at tilgangen på nødvendig utstyr og materiell kan være et hinder for opplæring i praktiske og yrkesrettede fag. Derfor bevilget vi nylig nesten 80 millioner kroner til å teste ut hvilken modell for innkjøp av utstyr som egner seg best, for å finne en bedre ordning enn den vi har i dag.

Vi skal også se på hvilke muligheter skolene har for å tilby flere valgfag som er yrkesrettede. Elever må i større grad få snuse på yrkesfagene mens de går på ungdomsskolen. Likevel syns jeg Egeland og Haaland tegner et litt for dystert bilde. Det er de mange tusen dyktige fagarbeiderne Norge allerede har et bevis på. Vår hovedutfordring, er at vi trenger enda flere.

Gjennomsnittlig velger halvparten av elevene yrkesfag på videregående i dag. Det er bra.  Vi vil sørge for at disse elevene er godt forberedt når de begynner på videregående. De skal ha et godt faglig grunnlag, men også god innsikt i å ta egne valg. At de er motiverte til å holde løpet ut. Og at de har gode nok grunnleggende ferdigheter og kompetanse til å klare seg videre i livet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.