– Elevene lærer matematikk og byggfaget samtidig ved at vi visualiserer og gjør beregningene ute på byggeplass. Slik ser de nytteverdien av matematikk, forklarer Ludvig Vea om undervisningsmetodene. Han legger til: – Et fagbrev er ikke enkeltfag. En fagarbeider deler ikke dagen inn i skolefag.
Vea er byggmester og adjunkt ved skolen og har stor tyngde bak uttalelsene sine. Han ble nylig tildelt Norsk Matematikkråds Holmboepris, og regnes derfor som Norges beste matematikklærer i 2020.
Underviser til eksamen
– Å undervise i matematikk i videregående skole, vil tradisjonelt si at målet er at elevene består en lokalgitt skriftlig eksamen. Dette har vært og er styrende for hvordan undervisningen i matematikk foregår. Etter fagfornyelsen, er eksamensformen enda mer strammet inn og nå blir det sentralgitt skriftlig eksamen. Dette gjør at lærerne vil måtte øve elevene i eksamensformen i klasserommet i større grad, mener Vea.
– Dermed vil ikke elever som er praktikere og dyktige håndverkere, få vise fram sitt beste. Målet kan ikke være eksamen, målet må være at matematikk blir brukt til å levere kvalitet i byggearbeidet.
En fagarbeider har bruk for å anvende sin matematiske kompetanse på byggeplass og lærer den best i praksis. Å vise sin kompetanse vil best kunne gjøres i en praktisk muntlig eksamensform, argumenterer han.
Bryter med prinsippene
– På den ene sida sier læreplanene at vi skal yrkesrette undervisningen, og det mener vi at vi gjør, men på den andre sida skal evalueringen skje med skriftlig, teoretisk prøve som er den samme over hele landet. Det bryter med prinsippene vi har lyktes så godt med, fastslår Vea.
Elevene forstår og fullfører
Han kan vise til at skolen har nær null i frafall av elever fra byggfag i motsetning til mange andre skoler. Så utbredt er frafallsproblemet at regjeringen har lansert enda en reform i den videregående skolen med det forklarende navnet «Fullføringsreformen».
Vea mener at flere vil fullføre på kortere tid dersom undervisningspraksisen endres fra bare teori til å bruke matematikken i programfagene. Det har han vist de siste åra og det har skjedd uten at kravene til kompetanse og kvalitet i opplæringen er senket.
Ber kunnskapsministeren ordne opp
Vea brenner for yrkesretting fordi han ser hvor mye det hjelper elevene til å forstå matematikken. Derfor hadde han en veldig klar appell i det faglige foredraget han holdt ved tildeling av den gjeve Holmboeprisen:
– Med skriftlige eksamener som eneste evaluering, kan vi ikke fortsette med undervisningsopplegget vårt. Eksamensformen er styrende og vi må legge om for å forberede elevene på skriftlige eksamener. Dette må vi få ordnet på en annen måte, kunnskapsminister! sa Vea, direkte henvendt til kunnskapsminister Guri Melby som overrakte ham matematikkprisen.
Lærer alt med en garasje
Undervisningsopplegget han og kollegene har utviklet, tar utgangspunkt i praksis i verkstedet og retter teorien etter det.
– Vi dekker alle kompetansemålene med et prosjekt som å bygge en garasje, forklarer Ludvig Vea.
– Elevene lærer å løse praktiske oppgaver som de må gjøre på arbeidsplassen. Når de ser nytten av det de skal lære, er det lettere for dem å lære. Elever som i alle år har slitt med matematikken, kommer ut med bedre karakterer og blir gode fagarbeidere. Det er godt for dem og det er bra for samfunnet, slår Vea fast.
Toppkarakter etter plutselig forståelse
I en videopresentasjon til foredraget, fortalte en 35 år gammel kvinne om hvordan hun for to år siden kom inn på byggfag, og med Vea og kollegenes hjelp endelig fikk forståelse for matematikken. – Jeg som alltid har slitt med å følge med etter hvert som læreren har gått videre i matematikken, og aldri har oppnådd bedre enn karakteren to og en sjelden gang tre, gikk ut med sekser i karakter! strålte hun.
Merker ikke at de lærer
Vea mener det er et klart eksempel på hvordan elever som har vansker med det teoretiske i matematikken, mestrer det så snart de får se i praksis hva det handler om.
«De lærer matematikk uten å merke det», som en elev skal ha sagt det.