En økende andel av midlene går til barnefamilier, viser tall fra Husbankens årsrapport.
Økt andel til barnefamilier
Stortinget økte Husbankens låneramme i 2020 med 5 milliarder kroner til 21 milliarder kroner som et tiltak mot virkningene av koronapandemien. Den økte lånerammen bidro at fjoråret ble et rekordår for startlån. Kommunene lånte 13,2 milliarder kroner fra Husbanken til formålet, mer enn noen gang tidligere.
– Kommunene utbetalte 11,8 milliarder kroner i startlån til over 7000 låntakere. Det er de høyeste utbetalingene noen gang, sier administrerende direktør Osmund Kaldheim i Husbanken.
Antall låntakere var marginalt lavere enn i 2019 som følge av høyere lånebeløp. Høyere lån må ses i sammenheng med boligprisvekst og at en økt andel av startlånsutbetalingene gikk til barnefamilier, som har behov for større boliger med høyere kjøpesum.
– Andelen av starlånsutbetalingene som gikk til barnefamilier økte fra 64 prosent i 2019 til 66 prosent 2020. Det viser at kommunen har fulgt regjeringens oppfordring om å prioritere gode boforhold for barnefamilier, mener Kaldheim.
Færre negative konsekvenser av pandemien enn fryktet
De nasjonale tiltakene for å begrense koronapandemien førte til at mange fikk en usikker jobbsituasjon og økonomiske utfordringer. Mange kommuner forventet økt pågang av søknader om refinansiering med startlån fra innbyggere som sto i fare for å miste boligen sin. Husbanken arrangerte derfor webinar for kommunene om bruk av startlån til refinansiering.
Men behovet viste seg å bli mindre enn mange fryktet.
– Statistikken viser at andelen av de utbetalte startlånene som gikk til refinansiering ble redusert fra 17 % i 2019 til 14 % i 2020. Det kan tyde på at de private bankene i likhet med Husbanken og kommunene har lagt vekt på å være fleksible og finne midlertidige løsninger for låntakere som trenger økonomisk bistand, sier Kaldheim.
Forvaltningsstatistikk for startlån bekrefter at omfanget av alvorlige økonomiske problemer har vært mindre omfattende enn fryktet. Antall startlån som gikk til inkasso økte svakt i forhold til året før, mens antall saker som endte med begjæring om tvangssalgvar på samme nivå som årene før.
– Selv om omfanget av økonomiske problemer som medførte alvorlige konsekvenser var lavere enn forventet i 2021, er det viktig at kommunene reduserer risikoen for tap gjennom å ha god kunnskap om låntakerne, tilpasset oppfølging og gode rutiner for å innhente oversikt over manglende innbetalinger. Det lave antallet gjennomførte tvangssalg tyder på at de fleste kommuner gjør en god jobb i å følge opp startlånkundene sine, sier Kaldheim.
Flere kan få startlån i 2021
Gode boforhold for barn og unge står sentralt i den sosiale boligpolitikken, og det er et viktig mål at flere vanskeligstilte skal kunne eie egen bolig for å få en god og stabil bosituasjon. At mange har behov for bistand for å få bedre boforhold bekreftes både av boforholdsstatistikk og av etterspørselen etter startlån fra kommunene.
– Om lag 35 000 barn bor trangt, i leid bolig og har foreldre med lav inntekt. Kommunene mottok hele 39 000 søknader om startlån i 2020. Selv om pandemien ikke påvirket boligøkonomien i så stor grad som fryktet, har koronaen med påfølgende smitteverntiltak forsterket ulempene for de barna som bor dårlig. For å hjelpe disse barna er det helt avgjørende at Husbanken og kommunene fortsetter å legge hensynet til barnets beste til grunn ved bruk av lån og tilskudd, sier Kaldheim.
Ved utgangen av fjoråret hadde kommunene 1,4 milliarder kroner i startlånsmidler som de lånte fra Husbanken, som ikke var utbetalt. I tillegg har de fått tilsagn om 12,8 milliarder kroner i startlånsmidler fra Husbanken i 2021.
– Det betyr at kommunene har 14,2 milliarder kroner i startlånsmidler til rådighet, og dermed er det rom for at enda flere kan få hjelp til å kjøpe bolig i år enn i fjor, slår Kaldheim fast.