Hansen snakker på vegne av landets glass- og vindusprodusenter som ønsker å oppklare hvorfor isolerglass enkelte ganger sprekker som følge av termisk brudd.
Et tilfelle som fikk mye oppmerksomhet i fjor var termiske brudd i et stort panoramavindu på Fuglemyrhytta til DNT i Oslomarka. Etterpå utfordret DNT glassbransjen om å kommunisere bedre om hvordan slike skader kan unngås.
Les også: Pute skadet rute
Varmeforskjell i ulike deler av glasset
Ordinært vindusglass har dårlig varmeledningsevne. Påvirkes bare deler av glassets overflate for varmestråling fra sola eller andre varmekilder kan det oppstå kritiske temperaturforskjeller over glassflaten.
– Mer enn 35 – 45 graders temperaturforskjell fra glasskanten og inn til midten er nok til at glasset kan sprekke, forklarer Bjørn Glenn Hansen.
Du kan lese veilederen Tiltak mot termisk brudd i bygningsglassprodukter her (pdf)
Mer glass gir flere brudd
Glass- og Fasadeforeningen får flere henvendelser om termiske brudd enn for noen år siden.
– Denne type skader skjer oftere nå enn tidligere. Isolerglassets forbedrede isolerende og solavskjermende egenskaper har åpnet for å bruke større glassflater, samtidig som strengere krav i byggeforskriften imøtekommes. Det er vi selvfølgelig glade for, samtidig som utviklingen krever mer informasjon til utførende og byggherrer, sier Hansen.
Glass- og Fasadeforeningen anslår at det omsettes nærmere 2 millioner isolerglassruter i det norske markedet årlig.
– Etterspørselen etter antall enheter har de siste årene vært relativ stabil. Veksten i omsatt glassareal og har likevel vært formidabel ettersom det både nå brukes større glass, i trelagsutførelse og med langt flere og bedre funksjoner enn tidligere, forklarer Hansen.
Isolerglass med tre lag og belegg på overflatene er mer utsatte for termiske brudd enn forrige generasjons ruter med to lag.
– Trelagsruter med belagte overflater absorberer mer varme på grunn av beleggene. Det er en av årsakene til at flere opplever termiske brudd, sier Hansen som påpeker at antall skademeldinger om termisk brudd er lite målt mot omsetningen av 2 millioner enheter årlig.
– Det er mer av dette enn for noen år siden, fordi vi da brukte andre glasstyper, men det er ikke sånn at dette er et dramatisk problem. Utfordringen er å informere godt nok om forhåndsreglene, fastslår Hansen.
Unngå varmekilder
Vil du forhindre termiske brudd i isolerglassruter må det ikke være materialer foran glasset som kan føre til oppbygging av varme.
– Puter, møbler eller annet interiør må ikke hvile mot glasset. Under byggeperioden passer du på at isolasjon eller andre byggematerialer ikke stilles mot vinduet, forklarer Hansen.
Unngå bruk av etiketter eller folie på deler av glasset.
Varmeovner som gir strålevarme skal ha minst 30 cm avstand til glasset. Varmeelementer som ikke avgir stråling (gjennomstrømningsovner) kan normalt plasseres med 15 cm avstand til glasset. Kraftigere varmekilder som utegriller bør selvfølgelig stå mye lenger unna vinduet.
Termisk brudd kan også oppstå som følge av innvendig avskjerming som bare dekker deler av glasset eller at persiennen / gardinen legges så nær glasset at ventilasjonen begrenses.
– Så er det situasjonen fra utsiden: Si at du bygger med store glassfelt og utspring med balkonger eller lignende. Disse gir slagskygger og da kan sola – på en kald vinterdag – avgi så sterk lysstråling at en skadelig temperaturforskjell oppstår. Da kan det sprekke på utsiden.
Slike forhold bør oppdages og tas i prosjekteringen, mener Hansen.
Herdet glass tåler 200°C
Herdet glass er fra 4 til 6 ganger sterkere enn vanlig glass av samme tykkelse. I tillegg må man opp i 200 grader temperaturforskjell fra glassets kant til midtsone før det sprekker.
Termiske brudd oppstår i praksis ikke i herdet glass – så hvorfor bruker ikke alle det?
– Det skulle vi gjerne sett, men igjen; problemet er ikke stort i forhold til hva som leveres totalt. Pris blir ofte brukt som motargument, men i totalregnskapet for en leilighet eller et hus hvor man uansett vil ønske å sikre seg mot termisk brudd blir pristillegget marginalt, sier Hansen.
Han minner om at et herdet glass klassifiseres som såkalt personsikkerhetsglass. TEK17 stiller krav om bruk av personsikkerhetsglass en rekke steder i bygg der glasset utgjør en fare for kuttskader eller gjennomfall ved sammenstøt. Om et herdet glass knuser ved belastning utover hva det er dimensjonert for, vil det gå i stykker i små glassbiter som er klassifisert som ufarlige. Har leverandøren valgt herdet glass i disse situasjonene, er risikoen for termisk brudd i disse rutene uansett eliminert.
– Herdet glass er klassifisert som personsikkerhetsglass og i en moderne bolig burde man jo koste på seg det, også der TEK17 ikke krever det. Kravene i tekniske krav til byggverk trekker opp grensen for det minimum av egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge. Det vil si; dårligere enn det er det ikke lov til å bygge! I TEK 10 tok myndighetene til orde for at «Det er tillatt, og ofte klokt, å prosjektere og bygge bedre enn minimumskravene». Det mener vi alltid skal gjelde. Og det mener jo ikke bare vi som arbeider med bygningsglass, men det vil jo antakeligvis også enhver annen materialleverandør hevde, sier direktør og fagansvarlig Bjørn Glenn Hansen.
Du kan lese veilederen Tiltak mot termisk brudd i bygningsglassprodukter her (pdf)