– Standarden kommer på nyåret og jeg håper den blir en del av kontraktene til større bygg, sier professor Stig Geving som har vært komitéleder for arbeidet med den nye standarden.
Den er tenkt til større byggeplasser, men også på små boliger og i mindre prosjekter, må fuktsikringen bli bedre, mener Geving og to av komitémedlemmene, Finn Spjeldnæs i OPAK AS og Sigurdur Anton Ingvarsson i Polygon AS. Alle tre holdt foredrag på Norsk Bygningsfysikkdag i Oslo i slutten av november.
Fuktsikringsrunde på byggene
– Den nye standarden for fuktsikker byggeplass inneholder flere eksempler på gode rutiner enn direkte krav til hva man må gjøre, forklarte professor Stig Geving ved NTNU.
De absolutte kravene handler om planlegging og gjennomføring av fuktsikringsrunder, og måling av fukt i materialer som skal dekkes inn.
I standarden understrekes det at fuktsikringen må tilpasses den enkelte byggeplassen.
Blant eksemplene som foreslås, er momentliste for værbeskyttelse som oppfordrer til å følge med på værmeldingen og vurdere behov for tildekking, spesielt før helger og ferier. Vindusåpninger bør også vurderes tettet midlertidig dersom det tar tid før de skal settes inn.
Bør snakke mer om fukt
En fuktsikringsansvarlig for fuktsikringsarbeidet er først og fremst ment til de større byggeplassene. For småhus og mindre prosjekter er det sannsynligvis nok å innarbeide rutiner eller sjekklister.
Komitéleder Geving håper standarden blir tatt i bruk, og sier mange større entreprenører allerede gjør en del av det som blir foreslått.
– Det er likevel viktig at fuktsikring blir diskutert på byggeplassene og jeg håper standarden kan bidra til det, sier han.
Gjør enkle ting feil
– Det er ofte de enkle tingene som går feil, en presenning som ikke er lagt på og materialer som ikke får tid til å tørke tilstrekkelig, fastslo Finn Spjeldnæs i OPAK.
Han presenterte en rekke grelle eksempler fra byggeplasser han har vært utkalt til i skadesaker. Det var materialer og isolasjon som lagres i vann og i de verste tilfellene, store vannbasseng på tak der det ikke er avløp, og vann som presser sånn på at det renner inn gjennom grunnmuren.
– Skadeårsakene kan være både regn, flom, kondens og is. Skadene kommer fordi materialer ikke er tildekket, konstruksjoner er uferdige eller feil utført. De kan også skyldes ombygging eller endringer eller feil bruk av konstruksjoner, listet han opp.
– Det virker som mange på byggeplassene ikke er interessert i følgene av det de gjør, mente han. – De tenker ikke på hva som vil skje hvis de gjør sånn eller sånn, eller lar det være?
Ingen tørker lenge nok
– Byggeplassene gir ikke materialene tilstrekkelig tid til å tørke ut, hevdet Sigurdur Anton Ingvarsson i Polygon AS.
Han påpekte at en stender på 48×98 trenger tre til seks uker på å tørke ut, et betongdekke trenger seks til åtte uker på å nå 85% RF ved 20 grader.
– Ikke én eneste byggeplass i Norge sørger for det! hevdet han.
Ingvarsson mente det er mange eksempler på store skader og omfattende utbedringer som følge av manglende uttørking. Han refererte til problemer med parkett som viste seg å ligge på avrettingsmasse med 95% RF. Videre fortalte han om mugg under vinylbelegg, og mente det kunne skyldes en vanlig feil:
– Mange bygger lettveggene før de legger avrettingsmassen. Det fører til at tre, gips og osb-plater tilføres fuktighet og det oppstår muggvekst etter hvert, forklarte han.
Tre avfuktingsmuligheter
– Det finnes flere måter å tørke betong og andre materialer. Det er varme med utlufting, avfukting i kombinasjon med varme, og rotasjonsavfukter. Men skal det lykkes, må utstyret få stå og virke, uten at noen ubetenksomme håndverkere på byggeplassen trekker ut kontakten som vi ser eksempler på. Dessuten trenger en avfukter over 15 grader for å virke, understreket Ingvarsson. Ved siden av å være fagleder for vann i Polygon AS, er faglærer ved Fagskolen Oslo og Akershus.
Komiteen for den nye standarden har hatt medlemmer fra ulike deler av byggebransjen, skadesaneringsfirmaer, direktorat og tilsyn. Byggmesterforbundet var ett av medlemmene.