– Når jeg ser utover her i dag, blir jeg mindre bekymret for tømrerfagets fremtid, sier daglig leder Harald Hansen i Opplæringskontoret for tømrerfaget Oslo og Akershus.
Fag og framtid
Det er første gang Opplæringskontoret inviterer alle lærlingene som skal ut i Vg2 og Vg3 til en felles fagdag. Halvparten av alle lærlingene i tømrerfaget i Oslo og Akershus deltok.
– I dag drar vi inn alle som kan komme fra Asker, Bærum, Follo, Romerike og Oslo for å skape et skikkelig arrangement. Lærlingene skal få føle at de er en del av et stort fellesskap og bli stolte av tømrerfaget, sier Hansen.
To av lærlingene som deltar i fagdagen på Kuben er Pål Stian Aagenæs og Fridtjof Pande Rolfsen fra Oslo.
– Vi har deltatt på noen kursdager om stillas og verktøy i mindre grupper, men det er fint å samles flest mulig, sier Aagenæs som er tømrerlærling hos BREAS AS.
Begge to gleder seg til svenneprøven våren 2020.
– Jeg skal fortsette som tømrer en god stund og så gå videre på en fagskole for eksempel, sier Fridtjof Pande Rolfsen som går i lære hos Oslofirmaet MP Bygg AS.
Pål Stian Aagenæs har en bachelor i økonomi og vil gjerne kombinere denne med fagutdannelsen.
– Jeg tror det blir en videreutdannelse innen prosjektledelse og ta litt mer ansvar. Med svennebrevet har jeg noe godt å bygge videre på, sier Aagenæs før de to går tilbake til storsalen på Kuben.
Harald Hansen forteller at fagdagen har to nye innslag: «Spleiselaget» med Skatteetaten og informasjon om yrkesskadeforsikring.
– Lærlingene må vite at om ulykker skjer, så må de passe på rettighetene sine, sier daglig leder Harald Hansen.
Tømrerfagets historie
– Å lære mer om historien til tømrerfaget og opphavet til de ulike teknikkene er interessant, mener tømrerlærlingen Pål Stian Aagenæs.
Fagkonsulent Øivind Ørnevik i Byggmesterforbundet gir lærlingene et spennende innblikk i tømrerfagets begynnelse fra år 800 e.kr og frem til i dag.
– Deres forgjengere i tømrerfaget var utrolig flinke til å velge ut tømmer med riktig kvalitet til oppgaven. Derfor kan du besøke Folkemuseet eller Maihaugen og oppleve trebygg som er nesten tusen år gamle, forklarer Ørnevik.
Tar du ansvar står du ikke alene
– Mitt budskap til de unge arbeidstakerne, er at de bør engasjere seg og ta sin del av ansvaret for sin arbeidsplass, sier rådgiver Jonas Bals i LO.
Bals forklarer lærlingene hvordan arbeidslivet er organisert i Norge og hvorfor fagforeningene ble dannet.
– Mange av dem har allerede vært ute i lære eller arbeid en stund og har nok et inntrykk av hvordan det er å være i jobb. Jeg vil minne dem på at det er lett å ta ting for gitt. Man forventer at lønna øker år for år. At HMS-en fungerer og at man ikke blir sagt opp usaklig. I dag vil jeg vise at slik sikkerhet ikke kommer av seg sjøl eller er gratis. Noen er nødt til å engasjere seg og betale kontingent. Så enkelt er det, fastslår Bals.
Rådgiveren gir lærlingene gamle og nye eksempler på fagforeningenes betydning.
– I et arbeidsreglement fra 1872 står det at arbeiderne ikke har lov til å prate sammen i arbeidstiden. Dette er lenge siden, men i 2019 ser vi fortsatt like groteske eksempler i land der fagforeningene er svekket – som Storbritania og USA. Derfor er det viktig at ungdom ser at de har et medansvar for at det ikke skal bli sånn i Norge. Man kan ikke bare peke på andre og be dem om å rydde opp, sier Jonas Bals.
– Dere er en del av Spleiselaget!
Skatteetaten står for dagens mest engasjerende innlegg på fagdagen: «Spleiselaget» er et interaktivt foredrag om svart arbeid og holdninger. Rådgiver Cathrine Jørgensen viser tegnefilmer og holder avstemminger for lærlingene som så kan svare direkte med mobilene sine.
– Svar ærlig nå – vi sjekker ikke hvem som svarer hva. Om du tjener 450 000 kroner i året, er det da greit å jobbe svart for hundre tusen? spør Jørgensen. Ungdommene taster sine svar og straks ser alle i salen resultatet:
Hele 30,3 prosent svarer at det er ok å jobbe svart for hundre tusen kroner i året.
– Det er jo like stor andel av skatteunndragelse som i Hellas! Med alle dere her i salen vil det gi en unndragelse på 5 millioner kroner, sier Jørgensen og viser hvordan det hadde det gått om 30 prosent av arbeidsstyrken i Norge hadde unndratt så mye:
– Da hadde vi mistet 122 milliarder eller 721 000 skoleplasser! Skoleplassen dere har gått på koster 200 000 kroner i året. Uten dagens spleiselag, hadde vi kanskje måttet innføre foreldrebetaling i stedet – tror dere mamma og pappa hadde likt å betale 200 000 kroner for skoleplassen deres hvert år? spør rådgiveren fra Skatteetaten.
Fagdagen fortsatte med foredrag om HMS på byggeplassen i regi av Arbeidstilsynet, innføring i yrkesskader og rettigheter samt ergonomi, kosthold og trening. Dagen ble avsluttet med et skråblikk på hverdagen sett fra komiker Sigrid Bonde Tusvik øyne.