Sigvartsen viser fram boligfeltet Trollåsen som Norgeshus JOS Bygg er i gang med i Sundet i Eidsvoll. Det er det første der kommunen inngår avtale om momsrefusjon.
– Ifølge avtalen med kommunen, skal vi få igjen 70 prosent av momsen over en ti års periode, sier Sigvartsen og er svært godt fornøyd med det.
Les også: Momsrefusjon ville vært god drahjelp for sjeldent boligprosjekt
Han har også opplevd avslag på forespørsel om en slik avtale. Det gjaldt arbeid med en fylkesveg i forbindelse med samme boligprosjekt. Fylket sa nei til avtale med utbyggeren.
– Det er ikke til å tro at det offentlige ikke vil bistå utbyggere med å få tilbake momsen når vi bygger anlegg som det offentlige skal overta og det offentlige dessuten får dekket sin selvkost, mener han.
Legger til rette for vekst
– Eidsvoll kommune ønsker å legge til rette for vekst og utvikling i kommunen, fastslo rådmannen i da han redegjorde for momsrefusjon i september for to år siden.
Han presenterte argumenter for og mot momsrefusjon for infrastrukturanlegg som kommunen skal overta vederlagsfritt. Utredningen konkluderte med en positiv innstilling som kommunestyret enstemmig sluttet seg til.
Kommunen kan inngå avtaler om refusjon etter anleggsbidragsmodellen eller justeringsmodellen forutsatt at anleggskostnadene er minst henholdsvis 10 eller 5 millioner kroner. Kommunens vederlag fastsettes til 50 prosent av refundert mva. ved den første og 30 prosent ved den andre modellen.
Lavere priser til forbrukere
Rådmannen mener det utvilsomt er flere fordeler med momsavtaler i utbyggingsprosjekter. De kan gjøre at prosjekter blir regningssvarende og at prisene blir lavere for forbrukere. De kan gi et positivt forhandlingsklima og initiere utvikling og vekst i kommunen, skriver han blant annet.
Om vederlaget til kommunen er større enn kostnadene ved å administrere disse avtalene, vil det innebære en inntekt for kommunen.
Blant ulempene nevner rådmannen at begge modellene krever ressurser til oppfølging og at de innebærer en viss risiko.
Ringsaker frykter regelbrudd
Rådmannen i Ringsaker kommune, som ligger 90 km nord for Eidsvoll, er av en helt annen oppfatning.
– Slike avtaler medfører for stor risiko for kommunen, sier han til Ringsaker Blad, og legger til: «disse løsningene er en omgåelse av skattevesenet, og det vil vi ikke».
Siv må rydde opp!
– Det er synd at ikke alle kommuner kjenner reglene for momsrefusjon og bidrar til det, kommenterer Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening.
– Dette er noe finansdepartementet burde rydde opp i for å forhindre ulike konkurransevilkår, mener han.
– Infrastrukturanlegg krever enorme summer for utbyggere, og staten burde gi totalt momsfritak for all infrastruktur. Om ikke kan det være med på å tappe næringen. Det er viktig at en så stor næring i er oppegående. Slik reglene praktiseres ulikt, kan det også gi grobunn for korrupsjon, mener Jæger.
Kan selv fastsette betaling
– Når kommuner vegrer seg mot å inngå avtaler om momsrefusjon, henger det ofte sammen med manglende kjennskap til regelverket, mener advokat Synnøve Sørdal i advokatfirmaet Magnus Legal i Bergen. Hun er ekspert på moms og skatteregler, og mener kommuner og utbyggere begge kan trenge mer informasjon om mulighetene som ligger her. Advokatfirmaet Magnus Legal har utarbeidet guiden «Den gode starten på utbyggingsprosjekter», som forklarer de ulike modellene og hvordan de virker.
– Hva sier du til kommuner som mener avtaler om momsrefusjon er for kostnads- og tidkrevende?
– Kommuner burde ha gode muligheter til å få kompensert det arbeidet de må gjøre med slike avtaler. Bruk av justeringsmodellen blir et forhandlingsspørsmål, så kommunene kan jo selv velge hvor mye av momsrefusjonen de skal sitte igjen med, og sørge for at det både dekker administrasjon og gir noen kroner i inntekt.
Hun sier det ser ut til å være varierende praksis i kommunene omkring dette. Noen utkantkommuner som ønsker å tiltrekke seg utbyggere, er mer imøtekommende, og gir fra seg hele momsrefusjonen, mens andre, mer sentrale kommuner som Oslo, vil beholde hele beløpet.