– Fire lærlinger er en dobling fra det vi pleier å ha. Det er fantastisk, en skikkelig gladhistorie, smiler byggmester Haakon Kvestad og forklarer:
– Vi er mange her i Hardanger som gjerne vil ha lærlinger. Vi vil bidra til rekruttering, men mange ungdommer vil noe annet. Det siste året har vi hatt to, og så dukket det opp to elever som har vært utplassert her fra byggfag i Voss og Odda. Da var det ikke vanskelig å slå til!
Gripe sjansen
– Det er jeg helt enig i at han gjør, sier Terje Rognsvåg, daglig leder i Opplæringskontoret for Hardanger.
– I tømrerfaget har vi nå 16 lærlinger i Hardanger, men vi skulle gjerne hatt flere. Derfor må vi strekke oss langt for å få plass når det melder seg flere, sier han.
Rognsvåg berømmer Kvestad og andre lærebedrifter fordi de stiller opp for unge som vil gå i lære.
Hele opplæringen i bedrift
– I Odda er det vanligvis ikke stor nok søkning til at det blir vg1 og vg2-klasser samtidig. De åra vi ikke har klasse på vg2, gjør vi det vi kan for at bedriftene skal få lærlinger. Vi kontakter den videregående skolen på Voss og vi legger til rette for at elever tar full opplæring i bedrift, forteller Rognsvåg.
– Kvestad sørger for at lærlingene får variert opplæring. I andre bedrifter kan det være nødvendig at lærlinger hospiterer hos andre for å dekke deler av faget. Det trenger aldri lærlingene hos Kvestad, sier Rognsvåg.
– Vi gjør det vi kan for at lærlingene skal få en variert opplæring, følger Haakon Kvestad opp.
– Det meste vi jobber med, er gjerne 100 -150 år gammelt, så lærlingen får en ganske brutalt start på faget. Det er lettere for dem om vi begynner på noe nytt. Derfor vil vi helst ha noen nybygg innimellom. I vinter så det ut til at vi skulle få et oppdrag med nye utleieboliger, men det ble ikke noe av så vi må se etter noe annet.
Kan bli et bedre miljø
For Kvestad er lærearbeidet en del av rekrutteringen til bedriften. Nå har den 14 ansatte utenom lærlingene, og flere av de ansatte har hatt læretida si i firmaet.
– Vi trenger gode fagfolk for å få gjort de oppgavene som venter oss. Vi kunne kanskje brukt utenlandsk arbeidskraft, men vi vil ha lokale håndverkere som ikke reiser et annet sted etterpå. Kundene skal kunne stole på at vi er her om de skulle ha noe å klage på i etterkant, sier han.
Resultater av jobben
De fire lærlingene og elevene har naturlig nok forskjellige veier inn til læretida hos Kvestad. Men de har valgt å bli tømrere fordi de vil se resultater av det de gjør og at det de er med på å bygge har varig verdi.
– Bygg står jo i mange tiår, noen til og med i 100 til 150 år, fastslår Arild Svartveit Jacobsen som starter læretida i sommer etter å ha gått vg2 på Voss vidaregåande skule.
– Jeg ble interessert i tømrerfaget fordi jeg var med faren min og bygde familiens hytte. Å være tømrer, kan jeg ikke bli lei av, mener han.
– Til det er det for mye forskjellig vi skal gjøre. Er vi ferdig ett sted, er det et nytt som venter!
Trond Utne er den andre utplasseringseleven som nå blir lærling.
– Jeg var skolelei og ville gjerne gjøre noe med hendene. Noe som er praktisk og konkret. I tømrerfaget er det mye forskjellig man skal gjøre, og ikke på samme plass så lenge av gangen, sier han.
Håndverksutdanning var «blindvei»
Gustav Sakshaug er voksenlærling etter å ha gått studiespesialisering og tatt en bachelor i naturforvaltning:
– Jeg valgte studiespesialisering fordi mange mente en håndverksutdanning er en blindvei, sier han.
– Men jeg foretrekker å jobbe ute med håndverk i en eller annen form, legger han til.
Da vi var på besøk i våres, var han med på å restaurere taket på en verneverdig låve ved det kjente Agatunet.
Kjetil Sneeggen er lærling igjen etter å ha prøvd andre jobber, blant annet som grunnarbeider.
– Det er mye bedre å være tømrer enn å stå nede i ei sølete grøft, forsikrer han. – Særlig er det interessant å kle av gamle bygninger og se hvordan de er bygd, sier Sneeggen.
