Studiet i bygningsvern har ført til at Glenn Terje Løken nå kan påta seg oppdrag med tilstandsregistrering av fredete bygninger som han nå gjør for Buskerud fylkeskommune. (Foto: Olle Christer Stenby)

Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.

– Etterutdanning gjorde meg til en bedre håndverker

Ett år med bygningsvernstudiet på Fagskolen Innlandet har gjort tømrermester Glenn Terje Løken til en mer allsidig håndverker.

Gjennom firmaet Løken Bygg as er han bedre rustet til å ta på seg utfordrende restaureringsoppgaver. Men han løser også nybyggoppgavene på en bedre måte, mener han.

Les også: Riksantikvaren stiller strengere kompetansekrav og Ny fagskole i klassisk bygningshåndverk

Først kurs, så fagskole

Glenn Terje Løken har lang erfaring som tømrer og til daglig driver han Løken Bygg AS med seks ansatte i Oslo. Firmaet er allsidig og tar på seg alt fra arkitekttegnede nybygg til restaureringsoppgaver.

Etter mange år i bransjen, ønsket han å fordype seg mer i bygningsvern og det tradisjonelle tømrerfaget. Første skritt var kursrekken for håndverkere i regi av Akershus bygningsvernsenter, deretter tok han veien til det formaliserte opplæringstilbudet i bygningsvern ved Fagskolen Innlandet.

Spunset for å spare

– Jeg hadde arbeidet en del med eldre bygninger tidligere. For mange år siden spunset vi dører og vinduer. Da handlet det nødvendigvis ikke om bygningsvern, men om økonomi! Jeg kunne en del om teknikker som benyttes i bygningsvernet, men det var selvfølgelig mye jeg ikke visste. Fagskoleutdanningen gir en god innføring i tradisjonelle materialer og teknikker, men noe av det viktigste for meg, var at jeg fikk en faglig trygghet i arbeidet med kulturarven, sier Glenn Terje.

Bevisstgjorde studentene

Han berømmer lærerkreftene på fagskolen, som bidro til å bevisstgjøre studentene og omsette teori til praktisk kunnskap.

– Det å utdanne seg til håndverker gir mange muligheter, men det mangler fortsatt noe dersom man ønsker å etterutdanne seg innen lærefaget. Fagskolen er et unntak og det naturlige stedet for oss som ønsker en fordypning i faget, sier Løken. (Foto: Olle Christer Stenby)

Lærer å se forskjellen

Fagskolestudiet har gitt en faglig trygghet i restaureringsoppdrag, men også i forbindelse med bygging av nye hus brukes mye av kunnskapen fra fagskolen. – En skomaker kjenner forskjell på godt og dårlig lær. En god tømrer kjenner forskjell på gode og dårlige materialer. Det gir et bedre resultat og man etterlater seg noe å være stolt av! sier Glenn Terje.

– I tillegg er utdanningen formalisert og jeg kan dokumentere min kompetanse der det er nødvendig. Det er også viktig ettersom det nå stilles denne typen krav fra for eksempel Riksantikvaren og fylkeskommunene.

Sterkere i fagdiskusjoner

Styrket kompetanse har gjort at han i større grad kan være med å påvirke løsninger i diskusjoner med arkitekter, ingeniører og bygningsmyndigheter. Dessuten kan bedriften nå påta seg andre typer oppdrag, som engasjementet han nå har i Buskerud fylkeskommune, hvor oppdraget er å tilstandsregistrere fredete bygninger.

Materiallære er ett av flere emner i studiet. Her er studenter i årets kull i gang med å kante tømmer som de har vært med på å felle. (Foto: Olle Christer Stenby)

Framhever miljøet

For Glenn Terje var det greit å kombinere studiet med jobb, ettersom undervisningen er samlingsbasert. Mye foregår dessuten over nett. Det fine miljøet blant studentene og lærerne har også blitt en ressurs i ettertid.

– Nettverket mitt har blitt større og jeg har fått kontakt med kolleger i mange deler av landet, understreker han.

Han vil gjerne anbefale fagskolestudiet til alle som vil bli en bedre håndverker og som ønsker en mer variert og utfordrende arbeidshverdag.

– Jeg er overbevist om at nesten alle medstudentene mine ville tatt et ekstra halvår dersom fagskolen innlandet hadde tilbudt det! Jeg håper at fagskoletilbudet kan bygges ut over hele landet. Det vil gjøre det enda enklere for håndverkere å ta denne viktige etterutdanningen, sier Glenn Terje Løken.

(Foto: Olle Christer Stenby)

 

Fakta: To fagskoletilbud

Fagskolen innlandet tilbyr ett års deltidsstudium i bygningsvern som gir 30 studiepoeng.

Fagskolen Hordaland tilbyr et toårig deltidsstudium i klassisk bygningshåndverk og restaurering som gir 60 studiepoeng. Begge studiene har søknadsfrist 15. april.

Søkere må oppfylle ett av disse opptakskravene: Fullført og bestått videregående opplæring med fag-/svennebrev innen relevante fag

Hvis du skal avlegge fag/svenneprøve etter søknadsfristen og før skolestart, kan du få plass på vilkår om at du består fagprøven.

Fem års praksis som ufaglært innen fagområdene nevnt over og kompetanse i felles allmenne fag tilsvarende de to første årene i yrkesfaglige studieretninger.

Fakta: Riksantikvarens krav til utførende håndverkere

Utførende firma skal oppgi formell kompetanse og referanseprosjekter med kontaktinformasjon. Håndverkerne skal ha fagskolepoeng eller studiepoeng innen praktisk bygningsvern eller kunne dokumentere tilsvarende realkompetanse. Generelt skal det stilles krav til at håndverkerne har deltatt i minst tre prosjekter tidligere med tilsvarende arbeidsoppgaver.

Fylkeskommunen kan tillempe kravene for de enkelte tiltak i lys av den faktiske situasjonen og tiltakets karakter.

Lærlinger eller andre under kompetanseoppbygging skal følges opp kontinuerlig under arbeidet. Sentrale fagpersoner og byggeplassleder i utførende firma må beherske norsk for å kunne diskutere kvaliteten ved utførelsen.

Disse kravene gjelder også fredete og listeførte kirker.

 

En kommentar til “– Etterutdanning gjorde meg til en bedre håndverker

  1. Hei, jeg skjønte ikke dette med spunsing: «For mange år siden spunset vi dører og vinduer. Da handlet det nødvendigvis ikke om bygningsvern, men om økonomi!» Det ser ut som spunsing her er ment som at det er en billig og dårlig løsning? Hva er den fine, solide løsningen da?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *