I mai 2019 feirer Byggmesterforbundet 100 år, og Byggmesteren markerer jubileet med en serie artikler om tømrerfaget med historiske tilbakeblikk og om utviklingen framover.
I denne artikkel møter du Kjell Skog, Tromsø.
Les også: – Vi spikret alt, uten spikerpistol
– Siden tre er en rimelig form for karbonlagring, er tre et framtidsmateriale. Tømrerfaget har dermed ei lys framtid, argumenterer Kjell Skog som har engasjert seg i utdanningsspørsmål i hele sitt yrkesaktive liv. Han har vært styreleder i Byggmesterforbundet og er nå leder i forbundets utdanningsutvalg. Han er opptatt av fagutdanning og har tatt til orde for en utvidet mesterutdanning.
Må ha faglig fordypning
– Uten en faglig fordypning i mesterutdanningen, blir den meningsløs, spissformulerer han seg.
– Tømrermesteren skal lede andre og må ha topp kompetanse i faget. Han må derfor også ha høyere faglig kunnskap og er avhengig av systematisk påfyll av teori etter svennebrevet.
«Overkill» å montere gips
– Det er forskjell på håndverkstømrere og montører, men de har samme utdanningsløp, fortsetter Skog og spissformulerer seg igjen: Det er «overkill» om tømrerutdanning brukes til bare å montere gips og stål.
– Dagens tømrerutdanning er ikke tilpasset det tømreren faktisk skal gjøre. Det er åpenbart at en som skal være en håndverkstømrer og som skal forholde seg til ulike konstruksjoner, trenger en annen utdanning enn en som monterer gips og stål hele dagen. Resultatet er at håndverksbedriftene må stå for mye av det vesentlige av opplæringen når de får unge i lære etter to år på skolen. Jeg klandrer ikke lærlingene, men det skulle ikke være sånn, mener Skog.
Han vil ikke råde unge til å begynne på vanlig tømrerutdanning i dag.
– Om de vet at de vil bli tømrere, vil jeg anbefale dem å sikre seg god allmennkunnskap og heller gå inn i faget som voksenlærlinger. Vi trenger tømrere med breiere kompetanse som kan forstå tegninger og bygge etter dem. De som tar denne utdanningen, kommer inn i et spennende fellesskap, får et godt liv, med jobb og god lønn. Jeg er glad i det jeg gjør, og unner flere den opplevelsen, sier han.
Ønsker åpen fagdiskusjon
– Burde tømrerutdanningen deles i håndverkstømrer og montør?
– Nei, jeg er ikke enig i entreprenørenes ønske om en egen montørutdanning, men ser at de to retningene krever ulik lengde på utdanningen. Entreprenørene kan også trenge håndverkere med breiere kompetanse, som kan litt om flere fag og blant annet kan være med på forskaling og betongarbeider. Hvordan dette kan løses, vil jeg ha en åpen diskusjon om, og jeg vil derfor ikke fremme noe forslag om det nå.
Sivilingeniører må lære faget
– Så komplekse som boligene er i dag, er det behov for en kombinasjon av tømrer- og ingeniørkompetanse i boligbyggingen, mener Skog.
– Vi tegner ikke bare hus, nå modellerer vi dem, og det må gjøres av dem som forstår hvordan husene bygges, hvordan elementer og seksjoner settes sammen og hvilke hensyn vi må ta til vær og vind med skiftende årstider, utdyper han.
Byggmesteren Tromsø som han har startet og nå er prosjektleder i, har én BIM-tekniker med svennebrev i tømrerfaget, én sivilingeniører som har byggebakgrunn og én som er voksenlærling. Til sammen får de den krysskompetansen firmaet trenger til dagens boligbygging.
– Alle må forholde seg til den digitaliseringen som preger næringen vår og vil sette sterkere preg på den etter hvert. Digitalt må de rapportere avvik og føre timelister, lese tegninger og beskrivelser. Den som ikke blir med på digitaliseringen, vil bli radert ut av faget. Det er som hestekjørerne som fortsatte med hest da bilene kom. De ble borte etter en stund.
Formelle og faktiske byggmestre
Akkurat som det er forskjell på håndverkstømrere og montører på svennenivå, er det forskjell på faktiske og formelle byggmestre, mener Skog.
– Det er langt flere som faktisk er byggmestre i dag enn de som har det som formell tittel. De som leder byggeprosjektene med alle de involverte fagene, har byggmesterrollen i dag. Det kan like gjerne være prosjektledere hos entreprenørene som tømrermestre i håndverksbedrifter. Den andre gruppa er de som har den formelle mesterutdanningen, men ikke nødvendigvis har lederansvar for så mange flere enn seg selv og et fåtall ansatte.
En naturlig leder for prosjektene
– Her i Norge hvor vi bygger mest med tre, er det tømrerne som naturlig nok lederbyggeprosjektene og dermed er de faktiske byggmestrene. I andre land der mur er dominerende, er det murmestre som regnes som byggmestre. Det oppdaget vi da vi tok kontakt med kolleger i Sveits. Byggmesterforbundet der består av murere.
– Byggmesterforbundet burde åpne opp for at faktiske byggmestre også kan bli med i fellesskapet vårt, mener Skog.
– Det gjelder også de murmestrene som har en byggmesterrolle. De to fagene vil ha mange synergier og mye felles, mens det rent faglige selvsagt må organiseres i hver sine avdelinger.
Relevant for medlemmene
– Hvordan ser du på forbundets framtid?
– Det har absolutt livets rett så sant det er relevant for medlemmene. Det må fortsette å jobbe for å bedre rammevilkårene og være synlige med de gjør lokalt. Se på hvordan forbundet har kjempet for et anstendig arbeidsliv, med fast ansatte i bedriftene, mens sterke krefter, også i NHO, har ønsket den fleksibiliteten som ligger i innleie. Men innleie kan bare være et supplement, ikke hovedmodellen. Uten forbundets innsats på dette området, ville innleie hatt en mye større utbredelse, mener Skog.
Kjell Skog, Tromsø
Prosjektleder og medeier i Byggmesteren Tromsø AS.Tømrermester og leder i Byggmesterforbundets utdanningsutvalg, styremedlem i NHO, tidligere styreleder i Byggmesterforbundet og styremedlem i BNL. Tok universitetsstudier før han begynte å arbeide i bygg og anlegg og gikk i lære. Professor II ved Universitetet i Tromsø.
