Tre – et framtidsmateriale for et framtidsfag

Tre er framtidas byggemateriale. Materialet er bærekraftig, inviterer til spennende design, og dagens teknologi tillater flere etasjer i tre. Derfor er tømrerfaget også et yrke for framtida.

Kjell Skog, leder i Byggmesterforbundets styre, har mellomlandet på Gardermoen på vei hjem fra studietur om tysk mesterutdanning. Skog mellomlander i overført betydning også, mellom det han har opplevd som en fruktbar strategidiskusjon i forbundets styre og laug over hele landet, og et landsmøte som fredag 1. juni skal sette et punktum for strategidiskusjonen i denne omgang.

Bærekraftig tre

I strategidiskusjonen har naturligvis bygg- og tømrermestre og tømrerfaget vært helt sentralt. Kjell Skog innleder derfor med tømrerfagets framtidsutsikter når han vil snakke om framtidas byggmester.

– Jeg ser på tre som framtidsmateriale fordi det kan formes så lett, med tre er det lett å få til løsninger, og det gir gode muligheter for designløsninger. Tre er dessuten bærekraftig og energivennlig. Tre brenner riktignok, men rett anvendt, forkuller det langsomt og kontrollert, og det kan også benyttes i kombinasjoner med andre materialer som stål og betong, der vi kombinerer de sterke sidene til hvert enkelt materiale.

Her i Norge er vi også bare i startfasen når det gjelder å bygge høyere hus med tre, men det kommer. Med tre som et viktig byggemateriale framover, vil døra åpnes for tømrermestre på stadig nye områder, mener Skog.

 

Fag og prosess

Styrelederen i Byggmesterforbundet ser en arbeidsdeling mellom bygg- og tømrermestre. Tømrermesteren er den som driver faget, byggmesteren den som driver prosessen. Den sistnevnte er generalisten som får gode fagfolk til å bygge gode bygg. Tømrermesteren trenger erfaring og faglig påfyll for å bli en god byggmester.

Skog ramser opp fagområdene som tømrermesteren må skoleres i: Arbeidsledelse, pedagogisk innsikt, strategisk tenkning – og prosjektering.
Det siste er et eget fagområde som mange byggmestre sier de overlater til andre.
– Men det er ei dødslinje, mener Skog.
– Da gir vi fra oss en viktig del av byggeprosessen, vi marginaliseres og blir bare underleverandører. Jeg har ikke noe imot å være underleverandør, men ikke bare være det.
– På den annen side er det også ei dødslinje å påta seg prosjektering om en ikke kan det. Mange ender med ansvar for manglende prosjektering som andre skulle ha gjort. I tillegg har de ikke tatt betalt for det! poengterer Skog.

 

Kan bygge byggmestre

– For Byggmesterforbundet blir det en utfordring å skape framtidas byggmestre. Bidra til at de får en mer formell utdanning som blant annet omfatter prosjektering, fortsetter han.

I tillegg må utførelsekompetanse  anerkjennes som et eget  felt, og sidestilles med  prosjekteringskompetansen vi finner i arkitekt- og ingeniørfagene. I dag gir prosjekteringskompetanse automatisk utførelsekompetanse, men det er ikke omvendt. Her er begrepene uklare, og vi må dokumentere hvor vi hører til.

På spørsmål om hvor langt inn i framtida dette ligger, fastslår Skog at forbundet allerede har mye på plass:
– Det viktige er at vi har en klar tanke om veien framover, da kan vi selv gradvis forme virkeligheten. Det gir oss  handa på rattet i den videre utviklingen, mener han.

Styrelederen peker på tilbud Byggmesterforbundet allerede har, og som vil være nødvendige for framtidas byggmestre. Det gjelder kalkulasjonsprogram, kvalitetsstyringssystem, tilbud om videreutdanning til byggeplassleder, samt arbeidet forbundet gjør med fagutdanning og mesterutdanning.
– Vi har jobbet systematisk og grundig med dette, og har solide produkter å tilby. Samlet betyr det at mange av modulene i en videreutdanning av tømrere og byggmestre allerede er på plass, fastslår Skog.
I dette ligger det at byggmesteren videreutvikler og spesialiserer seg i forhold til de behov den enkelte bedrift har.

 

Styreleder i Byggmesterforbundet, Kjell Skog, og leder i mesterbrevnemnda, Hilde Brodal, var begge med Byggmesterforbundets utdanningsutvalg på studietur i våres for å se på tysk mesterutdanning. (Foto: Øivind Ørnevik, Byggmesterforbundet)

Åpne for masterutdanning

Hvor og hvordan spesialiseringen av byggmestrene skal foregå, er ikke fastlagt, men Skog mener det kan skje i ett nasjonalt eller flere lokale kompetansesentre. Kanskje får fagskolene en viktig rolle, uansett blir det en sentral rolle for forbundet. Lokalforeninger og regioner bør dessuten bli en arrangør av fagmøter der byggmestrene og andre fagfolk i bedriftene møtes for å dele erfaringer. Her kan vi lære av Voss-møtene til Region Vest.

Kompetansesentrene skal bygge på praksis, men være forskningsbasert. Dermed kan man begynne å snakke om bachelor og masterutdanning som på høgskole- og universitetsnivå, mener han.
– «Forskningsbaserte sentre» lyder fjernt fra praktisk orientert utdanning som vi har i dag?
– Det kan være, men forskningen baserer seg på mye av det som byggmestre driver med allerede i dag. Det dreier seg om en systematisk måte å bygge på og dele erfaringene. Mange gjør det i dag, men de setter ikke ord på det, forklarer styrelederen.

Han sier dette er som en digitalisering av kunnskapsoverføringene som historisk har skjedd mellom mester og svenn.

 

Trusselbildet lever

Trusselbildet for dagens byggmestre med et marked preget av en umulig utenlandsk konkurranse, var en del av bakgrunnen for strategidiskusjonen i forbundet. Det er også bakteppet for tenkingen til Kjell Skog, som legger til: – Dersom vi ikke forandrer oss, så forandrer andre oss.

– Bedriftene har hatt det vanskelig de siste åra og mange sliter med lav egenkapital og inntjening. Vi har hatt finanskrisa og økt internasjonaliseringen i arbeidsmarkedet. Ny TEK er innført på en forvirrende og uklar måte. Krav om kontroll og kompetanse i bedriftene er ikke tilstrekkelig fulgt opp av myndighetene slik at det har vært fritt fram for mange skurker, fastslår Skog.

Han har likevel tro på at byggmesterstanden har framtida for seg. Byggmesterrollen er en fornuftig måte å lede små og mellomstore byggeprosjekter på. Men ingenting kommer av seg selv. Mye handler om å få på plass kompetansekrav, og at byggmesteren er våken for nye utfordringer for å holde sin plass i næringen.

 

Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr. 6-12 som du kan bestille her

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *