Gjenreisingshus i Karlebotn, Varanger. (Foto: Gjenreisingsmuseet)

Gjenreisningshus kan oppgraderes riktig

I en ny studie har forskerne undersøkt hvordan det å ta vare på gjenreisingsarkitekturen i Nord-Troms og Finnmark kan kombineres med oppgradering til dagens nivå for energieffektivitet og brukskvalitet.

Gjenreisingsarkitekturen preger Nord-Norge. Den har en karakteristisk utforming: rene linjer, klare farger, sparsomme takutstikk, ingen ornamentikk og utskjæringer. Husene er preget av etterkrigstidas nøysomhet og den funksjonalistiske tidsånden ute i Europa. Planløsningene er arealeffektive, gode og velfunderte, men bygd i en annen tid og for andre komfortkrav.

Viktige kulturminner

I rapporten Gjenreisingshus i nord – en mulighetsstudie om oppgradering har SINTEF-forskerne Solvår Wågø, Anne G. Lien og Kristian S. Skeie undersøkt utfordringene og konfliktene mellom bevaring på den ene siden, og oppgradering og fornying på den andre.

– Vi har sett på i hvilken grad husene kan oppgraderes til dagens boligstandard, med blant annet bad i hovedetasjen. Tilrettelegging for tilgjengelighet og bruk av rullestol, samt hva det koster å oppgradere for bedre tilgjengelighet, er beskrevet for å vise hva som skal til for å kunne bo hjemme så lenge som mulig, sier forsker Solvår Wågø.


Studien tar utgangspunkt i to gjenreisingshus og boligeiere med konkrete behov for gode råd om oppgradering. De to husene ligger i Gamvik (øverst) og Børselv (nederst). (Foto: SINTEF Byggforsk)

Både eksteriør og interiør har verdi

Mulighetsstudien viser at etterisolering av tak, vegg og grunnmur kan utføres uten vesentlige endringer av uttrykket. Når et gammelt hus er rehabilitert og ser ut som et nytt, vil imidlertid spor fra historien være borte. Derfor bør så mange elementer som mulig bevares eller restaureres.

For eksempel kan skiferen legges på igjen ved skifting av tak. Vinduer kan forbedres ved at det innerste glasset erstattes med tolags isolerglass, mens det ytterste glasset kittes om, pusses og males. Slik vil de originale vinduene bevares fra utsiden.

– Bevaring av interiørene i gjenreisingshusene har også en verdi. Innvendige vegger har ofte flere lag med kledning og maling, og er ganske tette. Det samme gjelder for himlinger. For å unngå at fuktig luft trekkes opp i taket, er det spesielt viktig at overgangen mellom vegg og tak er tett, sier seniorforsker Anne G. Lien.

annonse

Etterisolering har stor effekt

Energiberegningene viser at energibehovet for oppvarming kan reduseres med 80 prosent, til omtrent samme nivå som for nye hus – men dette krever omfattende oppgradering av hele bygningskroppen. En enklere oppgradering kan redusere oppvarmingsbehovet med 50 prosent.

Utvendig isolering av kjellermur har spesielt stor effekt, og gjør at huset totalt sett bevares for lang tid framover. Kjelleren holdes da tørr og kan lett holde 15 grader med lite ekstra energibruk, samtidig som første etasje blir mindre gulvkald. Bruksverdien av kjellerrommene vil bli bedre for oppbevaring eller annen bruk.

Kan tilrettelegges for rullestol

– Tilbygg for å øke boligstandarden endrer det opprinnelige volumet. Et viktig prinsipp for nye tilbygg er å la tilbygget underordne seg det opprinnelige huset, slik at den eldste delen kan få «skinne», sier Wågø.

Når det gjelder tilrettelegging for rullestol, viser rapporten at tilbygg med bad kan muliggjøres, for eksempel ved omdisponering av areal i hovedetasjen. Beregningene viser at tilbygg med bad og soverom har en litt høyere kostnad enn gjennomsnittlig kvadratmeterpris for nye boliger i samme område.

– Dette er som forventet, med tanke på at bad er ett av de dyreste rommene i en bolig. Tilrettelegging for bruk av rullestol utgjør en relativt liten forskjell i arealbehov dersom det uansett skal bygges et nytt bad, sier Wågø.

Kan være støtte for kulturminnevernmyndigheter

– Vi håper denne studien vil inspirere lokal byggenæring og huseiere i nord til å utvikle gode løsninger når gjenreisingsbebyggelsen skal oppgraderes. Vi håper den også kan være en støtte for kommuner og kulturvernmyndigheter som skal gi råd om oppgradering, sier Wågø.

Prosjektet er finansiert av Husbanken og har pågått i to år. Referansegruppa i prosjektet har i tillegg til Husbanken i Hammerfest bestått av lokale og nasjonale aktører innen kulturminnevern og byggeskikk.

Last ned rapporten

 

 

Likte du denne artikkelen? Abonner på fagtidsskriftet Byggmesteren og få bladet fullspekket med lesestoff rett i posten.

Trykk her for priser og bestilling!

Kommenter

Del denne artikkelen