– Det er godt å få bekreftet sammenhenger vi har trodd på, men ikke har hatt godt nok dokumentert. En aktiv boligpolitikk er viktig for å motvirke uheldige utslag for utsatte grupper, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.
ISF har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet gitt et viktig bidrag til kunnskapsoppbyggingen i to nye rapporter om hva boforhold har å si for helse, utdanning og arbeidsdeltakelse.
Les rapportene her:
- Boforhold og velferd
- Boligens betydning for annen velferd – En gjennomgang av nasjonal og internasjonal forskning
Boforhold viktig for barn
Det har lenge vært store kunnskapshull om hva som kjennetegner voksne og barn i kategorien «vanskeligstilte på boligmarkedet».
Et viktig funn i rapportene er at sårbare grupper, som barn, lavinntektsfamilier, innvandrere og personer med dårlig helse, ser ut til å være mest påvirket av sine boforhold. Ut ifra disse funnene kan vi forvente at tiltak for utsatte grupper vil ha vesentlig større effekt enn generelle tiltak for hele befolkningen.
– Regjeringen er opptatt av at vi skal ha gode ordninger for alle de som av ulike årsaker faller utenfor, og trenger ekstra hjelp til å skaffe seg et godt hjem. For eksempel har startlånordningen siden 2014 vært målrettet mot personer med langvarige bolig- og finansieringsproblemer. På denne måten treffer ordningen de personene som er vanskeligst stilt på boligmarkedet, sier Mæland.

Rapportene viser at særlig barn i utsatte grupper kan ha stor nytte av forbedringer i boforholdene sine. Det å bo trangt som barn har en negativ effekt på utdanning. Boforholdene ser ut til å bli viktigere jo eldre barna blir. Et rolig og stabilt sted å gjøre lekser i er viktigere jo eldre barna blir.
Bolig og utdanning
Rapportene viser at virkemidler som hjelper folk å kunne kjøpe egen bolig er viktig og har positive konsekvenser. Å eie bolig har vært knyttet til økt formue, kortere arbeidsledighetsperioder, økt sannsynlighet for å fullføre høyere utdanning og bedre helse. De fleste i Norge eier boligen de bor i, og den utgjør en stor del av formuen for folk flest.
– Regjeringen er opptatt av å underbygge eierlinja. Vi legger til rette for at så mange som mulig som ønsker det, skal kunne eie sin egen bolig. Startlån fremmer eierlinjen ved å bidra til at også vanskeligstilte skal kunne eie bolig. I 2018 ble for første gang en større andel av Husbankens låneramme brukt på startlån enn på grunnlån, avslutter Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.