Husholdningene representerer visst 60 prosent av det norske klimafotavtrykket. Heldigvis kan vi gjøre noe med de største utslippskildene i hjemmet. Det handler om transport, bolig, mat og forbruk av klær, møbler og husholdningsartikler, ifølge miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender.
Les også: Energieffektiviseringen går for tregt, mener Enova
Ett av tiltakene som det ville være få ulemper forbundet med, er energieffektivisering av boliger. Det krever en økonomisk innsats, men vil i de aller fleste tilfeller gi økt komfort tilbake. I tillegg til energisparingen.
Bare nye hus som bidrar
Myndighetene har lagt ned atskillig innsats for at nye boliger skal ha så lavt energiforbruk som mulig gjennom krav om lavenergi og etter hvert passivhus. Snart kommer også krav om at husene også skal bli leverandører av energi, såkalte plusshus.
Men før alle norske hus er bygd med en slik energistandard, vil det ha gått lang over 2030 som er tidshorisont i den siste rapporten FNs klimapanel har lagt fram. Det må derfor trekkes opp noen gulrøtter for boligeiere om en skal oppnå en energisparing som monner. Flere hundre tusen eksisterende boliger trenger bedre isolasjon og vindtetting. Kostnadene med det er så pass store at gulrøttene burde være statlige tilskudd og låneordninger.
Les også: Elvestuen vil se på Glavas fasadeelement
Solceller og varmekilder får støtte
Men heller ikke neste år, kan vi vente oss det. Enova får riktignok noen millioner i statsbudsjettet, men sliter fra før med å få brukt opp selv de forholdsvis små andelene som skal gå til boliger. Det er store industri- og næringsvirksomheter som tiltrekker seg de største tilskuddene fra den kanten. Ja, det er mye energisparing å hente derfra, men det handler her om å ha to hele tanker i hodet på en gang.
Sånn er det ikke nå. Boligeierne får bare en halv tanke i myndighetenes hode, de avspises med Enovatilskudd til varmekilder og solceller. Men det er ikke tilskudd til det viktigste, det som begrenser behovet for tilført energi, vindtetting og isolering. Det som er selve fundamentet i energipyramiden, og det som det var naturlig å ta først om energisparing er målet.
Per Bjørn Lotherington,
ansvarlig redaktør i Byggmesteren
