– Helt topp, synes tømrerne Jørn Solli og Ove Grytbak som er bygningshåndverkere i Rørosmuseet Bygningsvernsenteret.
De er med på å vise gammelt håndverk i historiske omgivelser på tunet til Kurantgården der Bygningsvernsenteret holder til.
Denne artikkelen fra 2018 gjengis for nye lesere!
– Sperreverk er en måte å bygge på som ofte ble brukt til låver og fjøs, en konstruksjon som kan settes opp i uendelige lengder, med tapping og skjøting, forklarer Jørn Solli.
Da vi møtte dem, hadde de laftet og tappet lag på lag.
Nederst lå bunnsville-stokkene av furu. Furu ble valgt fordi dette materialet har sterk kjerneved, noe som gir mindre fare for råte.
Over bunnsvillen bygde de etasjeskillet med gulvåser i gran fordi gran tåler mer belastning enn furua. Ved siden av ramma lå stavene som de hadde «prefabrikkert», de loddrette stenderne til både første og andre etasje.
– Vi feller ned rafta på de øverste stokkene på langveggene. Det blir skråstilt tak med taksperrene plassert langt ut mot rafta, noe som kjennetegner trøndersk sperreverk, sammenlignet med andre bygninger fra denne tidsepoken.
Hele bygget settes opp med «stokker» i 5 x 5″, unntatt gulvåsene i etasjeskillet som er i 6 x 6″.
Elektrisk verktøy passer ikke
De tar vare på tradisjonene, ikke bare i valg av materialer, men de er også veldig nøye med hvilke verktøy de bruker. Tømrerne benytter tappjern, klubbe, øks og sag, slik håndverkerne gjorde på 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet. Ikke elektrisk utstyr, ikke kappsag, ikke spikerpistol.
I hjørnene på bygget er det kamlaft. Stokkene laftes i to høyder med en skrå som låser hjørnet.
Stokkene skjøtes i lengderetningen ved hjelp av tapping – fransk lås. En kile settes inn fra innsida, en annen kile fra utsida og slik låser de skjøten.
– Når den franske låsen er korrekt utført, blir det som hel ved, sier tømrer Ove Grytbak.
Slik kan stokkene forlenges, i det uendelige. Lange og brede låver og fjøs, bygd på denne måten, var vanlig i Nord-Østerdal, Trøndelag og et stykke videre nordover i landet.
Ikke nok med at de bygger på gamlemåten, med verktøy som de brukte på 1800-tallet.
– Vi har selv vært i skogen og lett etter tømmer til huset, sier Solli og Grytbak. De fant det i skogen i Os, sør for Røros.
De jukset litt, sammenlignet med 1800-tallet, og brukte motorsag i stedet for håndsag da de felte trærne. Deretter tok de med trærne til ei bygdesag og sagde på sirkelsag.
Mange ville se
Flere tusen personer var publikum da håndverkerne satte opp huset på tunet til Kurantgården. Der ble det også vist fram mye annet håndverk under Rørosmartnan. En viktig del av jobben til de to tradisjonshåndverkerne ved Bygningsvernsenteret, er å vise fram gamle håndverksteknikker.
– Jeg er heldig som arbeider midt i verdensarvstedet Røros. Kurantgården er en unik arbeidsplass, sier Solli. Han slår på tappjernet for å lage skjøt til stokkene i lengderetningen, mens turister kommer og går.
– Hit kommer det mange blide folk. De spør om det vi holder på med, og vi synes det er stas å fortelle om tradisjonshåndverket vårt, sier Solli. Både han og Grytbak er for øvrig gårdbrukere og hundekjørere ved siden av.
Får smitteeffekt
Demonstrasjon av gammelt håndverk er nyttig på mange måter. Folk flest får innblikk i hvordan husene ble bygd før i tida. Noen besøkende eier selv gamle hus, som de får lyst til å sette i stand etter inspirasjon fra besøket i Kurantgården.
Det kan gi andre håndverkere arbeid. Når håndverkerne arbeider med å sette opp hus på den gamle måten, blir det lettere å restaurere gamle hus.
Nytt som gammelt
Sperreverkhuset kan brukes som eksempel på konstruksjon i nye bygg.
– Det er fullt mulig å bygge moderne hus og hytter i sperreverk, sier bygningsantikvar Kolbjørn Vegar Os som leder dette arbeidet i Bygningsvernsenteret. Et nytt bygg i sperreverk ble satt opp i Trysil. Midt i hjertet av Røros sentrum ble andre etasje i et nytt bygg i bakgården til Kaffestuggu bygd i sperreverk. Første etasje ble laftet slik tradisjonen er på Røros.
Det finnes ikke metall i reisverkkonstruksjonen. Men Bygningsvernsenteret bruker panel og taktro som «låses» med spiker, slik at bygget skal stå mest mulig stabilt.
Avdelingsleder Berit Bakosgjelten i Rørosmuseet Bygningsvernsenteret er svært godt fornøyd med arrangementet i Kurantgården under Rørosmartnan.
– Jeg synes håndverkerne våre er blitt veldig gode til å formidle vårt tradisjonshåndverk, sier Bakosgjelten.
Livlig i Kurantgården
Flere håndverkere bidro til at det var livlig i Kurantgården under Rørosmartnan.
To håndverkere høvlet døromramminger med høvler som de selv har laget. Det var tro kopier av omrammingene i et hus fra 1760 i Røros sentrum. Andre håndverkere lagde kopi av døra til Hiort-kjerka fra 1765, en omfattende jobb i seg selv. Rett ved sto en og sagde på det som skal bli takutstikk, med utskjæringer, i sveitserstil – Sveitserrøst. Blant mye annet.
Midt på tunet var det bålplass med benker med skinnfeller til å sitte på. Og smeden holdt konserter flere ganger for publikum, sammen med sine spellmenn. Foredrag var det også også tid til. Ett av dem handlet om rekonstruksjon av et middelalderbosted.
30 med på håndverksmarten
– Vi lager «Handverksmarta» for mange bygningsvernhåndverkere og tradisjonshåndverkere hvert år under «Rørosmartnan», sier avdelingsleder Berit Bakosgjelten i Rørosmuseet Bygningsvernsenteret.
Om lag 30 håndverkere var med i 2018, både fra Røros-traktene og tilreisende fra andre steder i landet. De var med på demonstrasjoner, workshops og mye annet.
– Vi fikk besøk av publikum i alle aldre, fastboende og tilreisende turister, barnehager og skoler, huseiere og håndverkere, sier hun.
Rørosmartnan er først og fremst en handelsmartna, men den er også et viktig kulturarrangement, understreker Bakosgjelten i Rørosmuseet Bygningsvernsenteret.