– Boligkjøperne har lenge vært avventende, og må fortsatt dras etter håret til grønne løsninger. Men snart kommer de til å våkne og da vil krav om miljøkvaliteter skylle inn over oss, spår Jon-Erik Lunøe, daglig leder i Ulven AS, OBOS forretningsdrift.
– Trenden har snudd og samfunnet ønsker mange av de miljøtiltakene Oslo innfører og som miljøbyråden ufortjent får pepper for, mener han.
På et seminar i Boligprodusentenes Forening torsdag, fortalte han om hvordan OBOS forbereder seg på den kommende bølgen av miljøkrav blant annet i utbyggingen på Ulven i Oslo.
Går lenger enn kravene
– I strategien vår skal vi ta et grønt ansvar. Derfor skal alle våre boligprosjekter gå litt lenger enn myndighetenes gjeldende miljøkrav, fortalte Lunøe.
I utbyggingen på Ulven betyr det blant annet gatetun uten biler, grønne takterrasser og parseller med muligheter for å dyrke grønnsaker og holde bier (!).
– Vi har sett at passivhus ikke appellerer til kundene. Prosjektet vi bygde på Mortensrud ble ikke lønnsomt, konstaterte Lunøe.
– Gode uteområder er derimot svært interessant for kundene, viser det seg.
Ulven er tidligere industri- og næringsområder som utvikles til boligområder med butikker og kontorer. Totalt bygges Ulven ut med 3.000 boenheter og like store næringsarealer som i en middels norsk kommune.
Framoverlente kunder
– I Vestlandshus har vi spurt oss hva vi kan gjøre med det grønne skiftet, og har opplevd det som lærerikt når kunder etterspør blant annet solceller til deler av energiforsyningen, fortalte Lars Erik Vinje i Vestlandshus.
Han mente smarthus vil være en del av framtida fordi det gir beboerne styringsmuligheter for lys, varme og ventilasjon . – Dagens boliger bør installere sånne løsninger for at de er forberedt til det som vil bli mye vanligere om noen år. Anleggene kan også bygges ut etter hvert som denne teknologien brer om seg, sa han.
Vestlandshus bygger omkring 350 boliger i året, og arbeider med livssyklusregnskap vil vise alle kostnader fra produksjon til riving i prosjektene.
JM svanemerker alt
– Hos oss har det grønne skiftet pågått i tre tiår, og alle boligene som prosjekteres fra 2018 skal tilfredsstille Svanens krav og markedsføres med det, fortalte Yvonne Høgetveit. Hun er direktør virksomhetsutvikling og innkjøp i JM Norge AS.
– Svanemerking er lettere å forklare kundene enn andre miljøtiltak, sa hun om grunnen til at den store boligbyggeren vil merke alle boligene.
Hun la til at de nå arbeider med leverandørene for å få til dette.
Boligkonsernet legger for øvrig til rette for elbiler og kildesortering i boligene.
Bedre enn TEK
– Vi har halvert klimapåvirkningen i dag sammenlignet med på 1990-tallet, og har en nullvisjon for 2030, sa Høgetveit.
JM har satt seg mål om å bygge 25 prosent mer energieffektive boliger enn energikravene i TEK og klarer det. Videre skal byggavfallet reduseres til det halve, ned til 15 kilo per kvadratmeter i 2021.
– Det er et tøft mål som krever at vi tenker helt nytt sammen med leverandørene. Vi må sørge for å minimere avfall og levere materialer som prekapp og i eksakte mengder for å begrense avfallet.
Høgetveit fortalte at JM også forsøker nye løsninger blant annet med miljøbetong og varmegjenvinning i avløpsvann. JM solgte 705 boliger i fjor og har utbyggingsmuligheter for nesten 8.000 boligenheter de kommende åra.